Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. | Lov Norge
Forskrift
Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.
Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.)
Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet
Laster lovteksten …
§ 1Formål
Formålet med forskriften er å sikre laveste tillatte sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler ved krav til å forebygge kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare og til å sørge for vern i tilfelle av ulykker.
§ 2Virkeområde
Forskriften gjelder for tunneler som er i bruk, under bygging eller på prosjekteringsstadiet på fylkesveg og kommunal veg i Oslo, med lengde på over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 300 kjøretøy eller mer. Når særlige grunner foreligger kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, bestemme at enkelte tunneler med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk under 300 kjøretøy, skal omfattes av forskriften.For tunneler som er åpne for offentlig trafikk per 1. januar 2010, skal det etter nærmere bestemmelser fastsatt i § 12, jf. vedlegg II, foretas en vurdering av om de er i samsvar med kravene i forskriften.
§ 3Definisjoner
I forskriften menes med
fylkesveg: Offentlig veg som etter vegloven er klassifisert som fylkesveg.
kommunal veg i Oslo: Offentlig veg i Oslo kommune som etter vegloven er klassifisert som kommunal veg.
redningstjenester: Alle lokale tjenester, som er enten offentlige eller private eller en del av tunnelpersonalet, som rykker ut ved en ulykke, herunder politi, brannvesen og redningsmannskap.
tunnellengde: Lengden til det lengste kjørefeltet, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.
risikoanalyse: Analyse av risikoene ved en bestemt tunnel, der det tas hensyn til alle konstruksjonsfaktorer og trafikkforhold som berører sikkerheten, herunder særlig trafikkens særtrekk og type, tunnellengde og tunnelgeometri og prognosen for antall tunge lastebiler per døgn.
§ 4Forvaltningsmyndighet
Fylkeskommunen, i Oslo kommunen, er så langt annet ikke er bestemt, forvaltningsmyndighet med ansvar og koordinerende oppgaver for å påse at alle sider ved sikkerheten i tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg er ivaretatt, og å treffe de nødvendige tiltak for å sikre samsvar med innholdet i denne forskriften.Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal gi tillatelse til at ny eller rehabilitert tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg, kan tas i bruk i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II til forskriften. Før tillatelse gis skal det innhentes uttalelse fra brannvernmyndigheten.Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan innstille eller begrense bruken av en tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg, herunder spesifisere under hvilke forhold normal trafikk kan gjenopptas, dersom sikkerhetskravene ikke er oppfylt.Fylkeskommunen og Oslo kommune skal påse at relevant organ
regelmessig prøver og inspiserer tunneler og utarbeider sikkerhetskrav knyttet til dette,
iverksetter organisasjons- og driftsmessige ordninger, herunder planer for håndtering av nødssituasjoner, for opplæring og utrustning av redningstjenester,
definerer framgangsmåten for umiddelbar stenging av en tunnel ved en nødssituasjon,
gjennomfører nødvendige risikoreduserende tiltak.
§ 5Tunnelforvalter
Fylkeskommunen er tunnelforvalter for fylkesveg. Oslo kommune peker ut tunnelforvalter for tunneler på kommunal veg i Oslo.For hver betydelig hendelse eller ulykke i en tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg, skal tunnelforvalteren utarbeide en rapport. Rapporten skal sendes til sikkerhetskontrolløren jf. § 6, den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, og til redningstjenestene innen maksimum en måned fra hendelsen eller ulykken inntraff.Dersom en undersøkelsesrapport utarbeides med en analyse av omstendighetene rundt hendelsen eller ulykken eller konklusjonene som kan trekkes av den, skal tunnelforvalteren innen en måned etter mottak av rapporten sende den til sikkerhetskontrolløren, den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, og redningstjenestene.Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2039 (i kraft 1 jan 2020).
§ 6Sikkerhetskontrollør
For hver fylkesvegtunnel skal fylkeskommunen oppnevne en sikkerhetskontrollør som skal samordne alle forebyggings- og vernetiltak for å ivareta trafikantenes og driftspersonalets sikkerhet. Oslo kommune oppnevner sikkerhetskontrollør for tunneler på kommunal veg i Oslo.Sikkerhetskontrolløren skal være uavhengig i alle spørsmål om sikkerhet i vegtunneler og skal ikke være underlagt instrukser fra fylkeskommunen, Oslo kommune eller staten. Sikkerhetskontrolløren kan ha oppgaver og funksjoner for flere tunneler.Sikkerhetskontrolløren skal
sikre samordning med redningstjenester og delta i utarbeidelse av driftsplaner,
delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsoperasjoner,
delta i fastsettelse av sikkerhetsplaner og spesifisering av konstruksjon, utrustning og drift med hensyn til både nye tunneler og endringer av eksisterende tunneler,
kontrollere at driftspersonalet og redningstjenestene får opplæring, og delta i organisering av øvelser som holdes med jevne mellomrom,
gi råd om det kan gis tillatelse til å ta i bruk tunnelers konstruksjon og utrustning og til drift,
kontrollere at tunnelens konstruksjon og utrustning vedlikeholdes og repareres,
delta i evaluering av enhver betydelig hendelse eller ulykke nevnt i § 5 andre og tredje ledd.
§ 7Inspeksjoner
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal besørge at nødvendige inspeksjoner, evalueringer og prøver utføres. Inspeksjoner, evaluering og prøver skal være på minst samme nivå som for sammenlignbare riksvegtunneler.
§ 8Sikkerhetstiltak
Tunneler som omfattes av forskriften skal oppfylle minstekravene til sikkerhet fastsatt i vedlegg I og II til forskriften.Dersom enkelte av de konstruksjons- eller utrustningsmessige kravene som er fastsatt i vedlegg I bare kan oppfylles ved tekniske løsninger som enten ikke kan gjennomføres eller bare kan gjennomføres til en uforholdsmessig høy kostnad, kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, godkjenne at det treffes alternative risikoreduserende tiltak som vil føre til likeverdig eller forbedret sikkerhet. Virkningene av slike alternative tiltak skal påvises ved en risikoanalyse i samsvar med bestemmelsene i § 10.Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan gjøre unntak fra krav om nødutgang for tunneler kortere enn 10 km og med årsdøgntrafikk under 4 000 kjøretøy per kjørefelt dersom en risikoanalyse viser at tilsvarende eller bedre sikkerhet kan oppnås med alternative tiltak.
§ 9Periodiske inspeksjoner
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utføre jevnlige inspeksjoner for å påse at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften er oppfylt.Tidsrommet mellom to periodiske inspeksjoner av en tunnel skal ikke overstige seks år.Tilfredsstiller ikke en tunnel krav i forskriften, skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen underrette den som har myndighet etter § 4 annet og tredje ledd og sikkerhetskontrolløren og gjennomføre tiltak for å styrke tunnelsikkerheten.Den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, kan etter § 4 fastsette vilkår for fortsatt bruk eller gjenåpning av tunnelen eller andre restriksjoner eller vilkår som skal gjelde inntil utbedring er iverksatt.Dersom utbedringstiltakene medfører vesentlig endring i tunnelens konstruksjon eller bruk, skal den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, foreta fornyet vurdering av brukstillatelsen for tunnelen i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.
§ 10Risikoanalyse
Risikoanalyse skal gjennomføres av et organ som er funksjonsmessig uavhengig av tunnelforvalter. Innholdet og resultatene av risikoanalysen skal tas med i sikkerhetsdokumentasjonen som framlegges for fylkeskommunen og i Oslo kommunen og med kopi til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, § 8, § 11 og § 12 og sikkerhetskontrolløren.Risikoanalysen skal utføres etter en detaljert og godt definert metode som er i samsvar med den beste praksis som foreligger.
§ 11Unntak for nyskapende teknikk
For å gjøre det mulig å montere og bruke nyskapende sikkerhetsutstyr eller å bruke nyskapende sikkerhetsprosedyrer kan Vegdirektoratet eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gjøre unntak fra kravene i forskriften. Unntak forutsetter at fylkeskommunen eller Oslo kommune ved risikoanalyse etter § 10, dokumenterer at forskriftens krav til sikkerhetsnivå er oppfylt.
§ 12Tunneler som allerede er i bruk
For tunneler som ikke oppfyller kravene i forskrift med vedlegg skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen utarbeide plan for tilpasningen til forskriften, jf. § 2 annet ledd.Dersom utbedringstiltakene omfatter vesentlige endringer i konstruksjon, utrustning eller bruk, skal framgangsmåten for godkjenning etter i § 4 andre og tredje ledd, § 8 og § 11 følges.Utbedring av tunneler for å oppfylle kravene til sikkerhetsnivå, skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen 1. januar 2040. Fylkeskommuner med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet gis forlenget frist med inntil ti år.Endret ved forskrift 26 mars 2025 nr. 541.
§ 13Rapporter
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal hvert annet år utarbeide rapporter om branner i tunneler og om ulykker som i betydelig grad angår sikkerheten til trafikantene. Rapportene skal inneholde oversikt over hyppigheten av og årsakene til slike hendelser, en evaluering av hendelsene og opplysninger om sikkerhetsanleggenes og sikkerhetstiltakenes konkrete rolle og virkning. Rapportene skal oversendes den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, og sikkerhetskontrolløren før utgangen av september året etter den perioden som rapporten omfatter.Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utarbeide en tidsplan for gradvis anvendelse forskriften for tunneler som allerede er i bruk, jf. § 12, og skal oversende den til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd og sikkerhetskontrolløren.
§ 14Ikraftsettelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
Vedlegg I. Sikkerhetstiltak nevnt i § 8
1.Grunnlaget for å vedta sikkerhetstiltak1.1.Sikkerhetsparametere1.1.1.1.1.2.1.1.3.1.2.Minstekrav1.2.1.1.2.2.1.3.Trafikkvolum1.3.1.1.3.2.2.Tiltak angående infrastrukturen2.1Antall løp og kjørefelt2.1.1.2.1.2.2.1.3.2.2.Tunnelgeometri2.2.1.2.2.2.2.2.3.2.2.4.2.3.Fluktveger og nødutganger2.3.1.2.3.2.2.3.3.2.3.4.2.3.5.2.3.6.2.3.7.2.3.8.2.3.9.2.4.Atkomst for redningstjenestene2.4.1.2.4.2.2.5.Havarilommer2.5.1.2.5.2.2.5.3.2.5.4.2.6.Avløp2.6.1.2.6.2.2.7.Konstruksjonenes brannmotstand2.8.Belysning2.8.1.2.8.2.2.8.3.2.9.Ventilasjon2.9.1.2.9.2.2.9.3.2.9.4.2.9.5.2.10.Nødstasjoner2.10.1.2.10.2.2.10.3.2.11.Vannforsyning2.12.Trafikkskilt2.13.Kontrollsentral2.13.1.2.13.2.2.14.Overvåkingssystemer2.14.1.2.14.2.2.15.Utstyr til stenging av tunnelen2.15.1.2.15.2.2.16.Kommunikasjonssystemer2.16.1.2.16.2.2.16.3.2.17.Strømforsyning og strømkretser2.17.1.2.17.2.2.18.Utstyrets brannmotstand3.Driftsmessige tiltak3.1.Midler til tunneldriften3.2.Beredskapsplaner3.3.Arbeider i tunneler3.4.Ledelse ved ulykker og hendelser3.5.Kontrollsentralens virksomhet3.6.Stenging av tunneler3.7.Transport av farlig gods3.8.Forbikjøring i tunneler4.Opplysningskampanjer
VEDLEGG II. Godkjenning av konstruksjon, sikkerhetsdokumentasjon, idriftsetting av en tunnel, endringer og jevnlige øvelser
1.Godkjenning av konstruksjon1.1.1.2.1.3.2.Sikkerhetsdokumentasjon2.1.2.2.2.3.2.4.2.5.3.Idriftsetting3.1.3.2.3.3.3.4.4.Endringer4.1.4.2.4.3.5.Jevnlige øvelser
Sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i en tunnel, skal være basert på en systematisk vurdering av alle sider ved systemet som utgjøres av infrastrukturen, bruken, trafikantene og kjøretøyene.
Følgende parametere skal tas i betraktning:
tunnellengde,
antall løp,
antall kjørefelt,
tverrsnittsgeometri,
vertikal og horisontal profil,
konstruksjonstype,
enveis- eller toveistrafikk,
trafikkvolum per løp (herunder fordeling i tid),
risiko for trafikkork (per døgn eller sesongbestemt),
atkomsttid for redningstjenestene,
nærvær og prosentandel av tunge lastebiler,
særtrekk ved atkomstveiene,
kjørefeltbredde,
hastighetsaspekter,
geografisk og meteorologisk miljø.
Dersom en tunnel har et spesielt særtrekk når det gjelder ovennevnte parametere, skal det utarbeides en risikoanalyse i samsvar med § 10 for å fastslå om det er nødvendig med ytterligere sikkerhetstiltak og/eller tilleggsutstyr for å sikre et høyt sikkerhetsnivå i tunnelen. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til mulige ulykker, som tydelig berører sikkerheten for trafikantene i tunnelen og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem.
Sikkerhetstiltakene som er fastsatt i følgende punkter, skal iverksettes som et minimum for å sikre et minstenivå for sikkerhet i alle tunneler som omfattes av denne forskriften. Begrensede unntak fra disse kravene kan tillates, forutsatt at følgende framgangsmåten følges:
behovet for fravik skal dokumenteres gjennom en risikoanalyse
dersom fravik aksepteres skal det dokumenteres at avbøtende tiltak gir samme eller bedre totalsikkerhet der brann og ulykker ses i sammenheng.
For å gi et enhetlig grensesnitt i alle tunneler som omfattes av denne forskriften, skal det ikke gis unntak fra kravene med hensyn til konstruksjon av de sikkerhetsanlegg som er tilgjengelige for trafikantene i etterfølgende numre der nødstasjoner, skilt, havarilommer, nødutganger og radiosending via relé er nødvendig.
Når «trafikkvolum» nevnes i dette vedlegg, betyr det den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn gjennom en tunnel per kjørefelt. Ved bestemmelse av trafikkvolumet skal hver motorvogn telles som én enhet.
Dersom antall tunge lastebiler over 3,5 tonn overstiger 15 % av den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn, eller den sesongbestemte trafikken per døgn betydelig overstiger den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn, vurderes den ekstra risikoen og tas i betraktning ved å øke tunnelens trafikkvolum ved anvendelse av etterfølgende numre der gjennomsnittlig årsdøgntrafikk inngår.
Forventet trafikkvolum og sikkerhet er hovedkriteriene for å bestemme om det skal bygges tunnel med ett eller to løp, og det skal tas hensyn til slike aspekter som prosentandelen tunge lastebiler, stigning og lengde.
Når en 15-årsprognose viser at trafikkvolumet vil overstige 10 000 kjøretøy per døgn per kjørefelt, skal det for tunneler på prosjekteringsstadiet i alle tilfeller finnes en toløpstunnel med enveistrafikk på datoen da denne verdien er oversteget.
Med unntak av havarifeltet, skal det samme antall kjørefelt opprettholdes inne i og utenfor tunnelen. Enhver endring i antall kjørefelt skal forekomme i tilstrekkelig avstand før tunnelportalen; denne avstanden skal være minst den avstand som et kjøretøy tilbakelegger på 10 sekunder når det kjører i høyeste tillatte hastighet. Dersom geografiske omstendigheter forhindrer dette, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten.
Ved utforming av en tunnels tverrsnittsgeometri og horisontale og vertikale profil, samt atkomstvegene, skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten, da disse parameterne har en betydelig innvirkning på sannsynligheten for ulykker og for hvor alvorlige de blir.
Mer enn 5 % stigning i lengderetningen skal ikke være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig.
I tunneler med stigning på mer enn 3 % skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.
Dersom bredden på feltet for saktegående trafikk er mindre enn 3,5 meter og kjøring med tunge lastebiler er tillatt, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.
I nye tunneler uten havarifelt skal det finnes nødfortau, enten oppbygd eller ikke, til bruk for trafikantene i tunnelen i tilfelle av havari eller ulykke. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke muliggjør det eller muliggjør det bare til en uforholdsmessig høy kostnad og tunnelen har enveistrafikk og er utstyrt med et fast overvåkningssystem og system for stenging av kjørefelt.
I eksisterende tunneler der det verken finnes havarifelt eller nødfortau, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å ivareta sikkerheten.
Nødutganger skal gjøre det mulig for trafikantene i tunnelen å forlate tunnelen uten kjøretøyene sine og nå et trygt sted i tilfelle av en ulykke eller brann. De gir også redningstjenestene adgang til tunnelen til fots. Eksempler på slike nødutganger er:
direkte utgang fra tunnelen til det fri,
tverrforbindelser mellom tunnelløp,
utganger til et nødgalleri,
tilfluktsrom med en fluktveg som er atskilt fra tunnelløpet.
Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges.
Det skal finnes nødutganger dersom en analyse av relevante risikoer, herunder hvor langt og hvor fort røyk beveger seg under forholdene på stedet, viser at ventilasjonen og andre sikkerhetsanlegg ikke er tilstrekkelige til å ivareta trafikantenes sikkerhet.
I alle tilfeller skal det i nye tunneler finnes nødutganger dersom trafikkvolumet overstiger 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt.
I eksisterende tunneler på mer enn 1 000 meters lengde med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, skal det vurderes om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødutganger.
Når det finnes nødutganger, skal avstanden mellom to nødutganger ikke overstige 500 meter.
Det skal brukes hensiktsmessige midler, som dører, for å hindre røyk og varme i å nå fluktvegene bak nødutgangen, slik at trafikantene i tunnelen trygt kan komme ut i det fri og redningstjenestene kan få atkomst til tunnelen.
I toløpstunneler der løpene ligger på samme nivå eller nesten på samme nivå, skal det for minst hver 1500 meter finnes tverrforbindelser som egner seg til bruk for redningstjenestene.
Når det er geografisk mulig, skal det utenfor hver portal til en to- eller flerløpstunnel være mulig å krysse midtdelen (midtstripen). Dette tiltaket vil gi redningstjenestene umiddelbar atkomst til hvert løp.
I nye toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, skal det finnes havarilommer med ikke mer enn 1 000 meters mellomrom, dersom det ikke finnes havarifelt.
I eksisterende toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000 kjøretøyer (ÅDT) per kjørefelt, men som ikke har havarifelt, skal det vurderes om bygging av havarilommer er en gjennomførbar og virkningsfull løsning.
Dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke gjør det mulig eller gjør det mulig bare til en uforholdsmessig høy kostnad, behøver det ikke lages havarilommer dersom den samlede tunnelbredden som er tilgjengelig for kjøretøyer, unntatt oppbygde deler og normale kjørefelt, er minst lik ett normalt kjørefelts bredde.
Ved havarilommer skal det finnes en nødstasjon.
Dersom det er tillatt med transport av farlig gods, skal det finnes avløp for brannfarlige og giftige væsker, gjennom godt utformede sluk eller andre tiltak innenfor tunnelens tverrprofil. I tillegg skal avløpssystemet være konstruert og skal vedlikeholdes for å hindre at brann og brannfarlige og giftige væsker sprer seg inne i løp og mellom løp.
Dersom dette kravet ikke kan oppfylles eller kan oppfylles bare til en uforholdsmessig høy kostnad, skal det tas hensyn til dette når det avgjøres om transport av farlig gods skal tillates, på grunnlag av en analyse av relevante risikoer.
Hovedkonstruksjonen i alle tunneler der et lokalt sammenbrudd i konstruksjonen kan ha katastrofale konsekvenser (f.eks. oversvømte tunneler eller tunneler som kan føre til sammenbrudd i viktige nabokonstruksjoner) skal ha et tilstrekkelig brannmotstandsnivå.
Det skal finnes normal belysning for å sikre hensiktsmessig sikt for sjåførene dag og natt i tunnelåpningene og inne i tunnelen.
Det skal finnes sikkerhetsbelysning som sikrer en minimumssikt for trafikanter i tunnelen slik at de kan evakuere tunnelen i kjøretøyene sine i tilfelle av strømbrudd.
Det skal finnes evakueringsbelysning, som lysende evakueringsmerking, i en høyde av ikke mer enn 1,5 meter, som veileder trafikantene i tunnelen ved evakuering til fots i en nødssituasjon.
Konstruksjon, bygging og drift av ventilasjonssystemet skal ta hensyn til:
kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer, under normale trafikkforhold og i trafikksterke perioder,
kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer når trafikken stanses på grunn av en hendelse eller ulykke,
kontroll med varme og røyk i tilfelle brann.
Det skal være montert et mekanisk ventilasjonssystem i alle tunneler som er lengre enn 1 000 meter med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt.
I tunneler med toveistrafikk og/eller enveistrafikkork, skal ventilasjon i lengderetningen være tillatt bare dersom en risikoanalyse i henhold til § 10 viser at det er akseptabelt og/eller dersom det er truffet konkrete tiltak, som hensiktsmessig trafikkregulering, kortere avstand mellom nødutganger, røykavtrekk med jevne mellomrom.
Tverrgående eller halvveis tverrgående ventilasjonssystemer skal brukes i tunneler der det er nødvendig med et mekanisk ventilasjonssystem og ventilasjon i lengderetningen ikke er tillatt i henhold til nr. 2.9.3. Disse systemene må kunne fjerne røyk i tilfelle av brann.
I tunneler med toveistrafikk, med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, som er lengre enn 3 000 meter og med kontrollsentral og tverrgående og/eller halvveis tverrgående ventilasjon, skal det treffes følgende minimumstiltak med hensyn til ventilasjon:
det skal være montert luft- og røykavtrekksspjeld som kan betjenes enkeltvis eller i grupper,
lufthastigheten i lengderetningen skal overvåkes konstant og ventilasjonssystemets styringsprosess (spjeld, vifter osv.) skal justeres ut fra dette.
Hensikten med nødstasjoner er å stille forskjellig sikkerhetsutstyr til rådighet, særlig nødtelefoner og brannslokkingsapparater, men ikke å beskytte trafikantene mot virkningen av brann.
Nødstasjoner kan bestå av et skap på tunnelens sidevegg eller helst en nisje i veggen. De skal minst være utstyrt med en nødtelefon og to brannslokkingsapparater.
Nødstasjoner skal være plassert i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som i nye tunneler ikke skal overstige 150 meter og som i eksisterende tunneler ikke skal overstige 250 meter.
Det skal finnes vannforsyning i alle tunneler. Det skal finnes hydranter i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som ikke skal overstige 250 meter. Dersom vannforsyning ikke er tilgjengelig, er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.
Det skal brukes spesielle skilt for alle sikkerhetsanlegg som er beregnet på trafikantene i tunnelen, jf. skiltforskriften.
Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3 000 meter med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy i ÅDT per kjørefelt.
Overvåking av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt kontrollsentral.
Videoovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken som kjøretøy som stanser og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kontrollsentral.
Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral, når driften av mekanisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.
I alle tunneler på mer enn 1 000 meters lengde skal det være montert trafikklys foran åpningene slik at tunnelen kan stenges i nødstilfeller. Ekstra midler, som stillbare meldingsskilt og bommer, kan være anbrakt for å sikre at instruksene overholdes.
Inne i alle tunneler på mer enn 3 000 meters lengde som er utstyrt med kontrollsentral og som har et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, er det anbefalt å anbringe utstyr til å stanse kjøretøy i nødstilfeller, med mellomrom på ikke mer enn 1 000 meter. Dette utstyret skal bestå av trafikklys og eventuelt ekstra midler, som høyttalere, stillbare meldingsskilt og bommer.
Utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstjenestene skal monteres i alle tunneler på mer enn 1 000 meters lengde og som har et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy per kjørefelt.
Når det finnes en kontrollsentral, må det være mulig å avbryte eventuell sending av radiokanaler beregnet på trafikantene i tunnelen for å sende nødmeldinger.
Tilfluktsrom og andre anlegg der trafikantene i tunnelen må vente under evakuering før de kan komme ut i det fri, skal være utstyrt med høyttalere for informasjon til trafikantene.
Alle tunneler skal ha nødstrømsforsyning som kan sikre drift av sikkerhetsutstyr som er uunnværlig for evakuering inntil alle trafikanter er evakuert fra tunnelen.
Strøm-, måle- og kontrollkretser skal være konstruert på en slik måte at lokal svikt, for eksempel på grunn av brann, ikke påvirker uberørte kretser.
Brannmotstandsnivået i alt tunnelutstyr skal ta hensyn til de teknologiske mulighetene og ta sikte på å opprettholde de nødvendige sikkerhetsfunksjonene i tilfelle brann.
Tunneldriften skal være organisert, og skal ha hensiktsmessige midler til rådighet, slik at trafikkflyt og -sikkerhet gjennom tunnelen ivaretas. Driftspersonalet og redningstjenestene skal ha hensiktsmessig grunn- og videreopplæring.
Det skal foreligge kriseberedskapsplaner for alle tunneler. I tunneler som krysser fylkesgrenser og omfattes av forskriften skal én enkelt kriseberedskapsplan involvere begge fylker.
Hel eller delvis stenging av kjørefelt på grunn av bygge- eller vedlikeholdsarbeider som er planlagt på forhånd, skal alltid begynne utenfor tunnelen. Stillbare meldingsskilt, trafikklys og mekaniske bommer kan brukes for dette formålet.
Ved en alvorlig ulykke eller hendelse, skal alle berørte tunnelløp umiddelbart stenges for trafikk.
Dette skal gjøres ved samtidig aktivering av ikke bare ovennevnte utstyr foran portalene, men også stillbare meldingsskilt, trafikklys og eventuelle mekaniske bommer inne i tunnelen, slik at all trafikk kan stanses så snart som mulig utenfor og inne i tunnelen. Tunneler på mindre enn 1 000 meter kan stenges på annen måte. Trafikken skal styres på en slik måte at kjøretøy som ikke er berørt, raskt kan forlate tunnelen.
Atkomsttiden for redningstjenestene i tilfelle en hendelse inne i en tunnel skal være så kort som mulig og skal måles ved jevnlige øvelser. I tillegg kan den måles ved hendelser. I større toveistunneler med stort trafikkvolum skal en risikoanalyse i henhold til § 10 avgjøre om det skal posteres redningstjenester ved tunnelens to ytterpunkter.
For alle tunneler der det er nødvendig med en kontrollsentral, herunder grensetunneler, skal én kontrollsentral ha full kontroll til enhver tid.
I tilfelle av stenging av en tunnel i kort eller lang tid skal trafikantene underrettes om de beste alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer.
Slike alternative reiseruter skal inngå i systematiske beredskapsplaner. De bør ta sikte på å opprettholde trafikkflyten så godt som mulig og redusere sekundære virkninger for omkringliggende områder til et minimum.
Alt bør gjøres som med rimelighet er mulig for å unngå en situasjon der en grensetunnel ikke kan brukes på grunn av dårlige værforhold.
Følgende tiltak skal anvendes når det gjelder adgang til tunneler for kjøretøyer som transporterer farlig gods, slik dette er definert i lovgivning om transport av farlig gods på veg:
utføre en risikoanalyse i henhold til § 10 før regler og krav til transport av farlig gods gjennom en tunnel fastsettes eller endres,
sette opp hensiktsmessige skilt for å håndheve reglene, før siste avkjøringsmulighet før tunnelen og ved tunnelåpningene, og enda tidligere, slik at sjåførene kan velge alternative reiseruter,
vurdere særskilte driftsmessige tiltak beregnet på å redusere risikoen knyttet til enkelte eller alle kjøretøyer som transporterer farlig gods i tunneler, som forhåndsvarsling eller kolonnekjøring med eskorte av følgebiler, i hvert enkelt tilfelle som et tillegg til risikoanalysen nevnt ovenfor.
Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal tillates å kjøre forbi i tunneler med mer enn ett kjørefelt i hver retning.
Opplysningskampanjer om sikkerhet i tunneler skal jevnlig arrangeres og gjennomføres i samarbeid med berørte parter, på grunnlag av samordnet arbeid i internasjonale organisasjoner. Disse opplysningskampanjene skal dreie seg om korrekt atferd for trafikantene når de nærmer seg og kjører gjennom tunneler, særlig i forbindelse med havari, trafikkork, ulykker og brann.
Opplysninger om tilgjengelig sikkerhetsutstyr og korrekt trafikantatferd i tunneler skal gis på passende steder for tunneltrafikantene for eksempel på rasteplasser før tunneler, ved tunnelåpninger når trafikken stanses eller på internett.
Bestemmelsene i denne forskriften skal anvendes fra og med det innledende prosjekteringsstadiet.
Før byggearbeid påbegynnes, skal tunnelforvalter utarbeide sikkerhetsdokumentasjonen som er beskrevet i nr. 2.2 og 2.3 for en tunnel på prosjekteringsstadiet, og skal rådspørre sikkerhetskontrolløren. Tunnelforvalter skal framlegge sikkerhetsdokumentasjonen for Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse og/eller eventuelt inspeksjonsenhetens uttalelse.
Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal godkjenne tunnelprosjektet og underrette tunnelforvalter om sitt vedtak.
Tunnelforvalter skal utarbeide sikkerhetsdokumentasjon for hver tunnel og ajourføre den til enhver tid. Tunnelforvalter skal oversende til sikkerhetskontrolløren og Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, et eksemplar av sikkerhetsdokumentasjonen.
Sikkerhetsdokumentasjonen skal beskrive forebyggings- og vernetiltak som trengs for å ivareta trafikantenes sikkerhet, og ta hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede, vegens karakter, konfigurering av konstruksjonen, sikkerhetsutrustningen, dens omgivelser, trafikkens art og handlingsrom for redningstjenestene definert i § 3 i denne forskriften.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på prosjekteringsstadiet skal særlig omfatte:
en beskrivelse av den planlagte konstruksjonen og atkomst til den, sammen med de planer som er nødvendige for å forstå konstruksjonens virkemåte og planlagte driftsordninger,
en trafikkprognose som spesifiserer og begrunner den ordning som planlegges for transport av farlig gods, samt risikoanalysen fastsatt i vedlegg I nr. 3.7, en særskilt studie av farer, med beskrivelse av mulige ulykker som tydelig berører sikkerheten for trafikanter i tunneler og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem; denne studien må presisere og begrunne tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker og deres konsekvenser,
en uttalelse om sikkerhet fra en sakkyndig ekspert eller organisasjon på området, som kan være inspeksjonsenheten.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på tidspunktet for idriftsetting skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves på prosjekteringsstadiet, inneholde:
en beskrivelse av organisasjonen, de menneskelige og materielle ressursene og instrukser fastsatt av tunnelforvalter for å sikre drift og vedlikehold av tunnelen,
en kriseberedskapsplan utarbeidet i fellesskap med redningstjenestene, som også tar hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede,
en beskrivelse av systemet for permanent tilbakemelding om erfaring som gjør det mulig å registrere og analysere betydelige hendelser og ulykker.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel som er i bruk, skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves på tidspunktet for idriftsetting, inneholde:
en rapport og analyse av betydelige hendelser og ulykker som har forekommet etter at denne forskrift trådte i kraft,
en liste over de sikkerhetsøvelser som er holdt og en analyse av den lærdom som er trukket fra dem.
Vegdirektoratet, eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gir tillatelse til førstegangsåpning av tunnelen for offentlig trafikk i samsvar med framgangsmåten som er beskrevet i pkt. 3.3 og 3.4.
Denne framgangsmåten får også anvendelse på åpningen av en tunnel for offentlig trafikk etter enhver større endring av konstruksjonen eller bruk, eller alle vesentlige endringsarbeider i tunnelen som på en betydelig måte vil kunne endre sikkerhetsdokumentasjonen.
Tunnelforvalter skal oversende sikkerhetsdokumentasjonen nevnt i nr. 2.4 til sikkerhetskontrolløren, som skal gi sin uttalelse om åpning av tunnelen for offentlig trafikk.
Tunnelforvalter skal oversende denne sikkerhetsdokumentasjonen til Vegdirektoratet eller den som direktoratet delegerer myndighet til, samt vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse. Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal avgjøre om det kan gis tillatelse til åpning av tunnelen for offentlig trafikk eller om det kan gis slik tillatelse med begrensende vilkår, og skal underrette tunnelforvalter om dette. En kopi av denne avgjørelsen skal oversendes redningstjenestene.
Ved enhver vesentlig endring i konstruksjon, utrustning eller bruk som på en betydelig måte vil kunne endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen, skal tunnelforvalter søke om ny brukstillatelse i samsvar med framgangsmåten beskrevet i nr. 3.
Tunnelforvalter skal underrette sikkerhetskontrolløren om enhver annen endring i konstruksjon og bruk. Videre skal tunnelforvalter før ethvert endringsarbeid i tunnelen, gi sikkerhetskontrolløren dokumentasjon med detaljer om planene.
Sikkerhetskontrolløren skal vurdere konsekvensene av endringen og i alle tilfeller gi sin uttalelse til tunnelforvalter, som skal sende en kopi til forvaltningsmyndigheten, Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til og redningstjenestene.
Tunnelforvalter og redningstjenestene skal, i samarbeid med sikkerhetskontrolløren, jevnlig arrangere felles øvelser for tunnelpersonalet og redningstjenestene.
Disse øvelsene
bør være så realistiske som mulig og bør tilsvare de definerte hendelsesscenariene,
bør gi tydelige resultater til evaluering,
bør unngå å forårsake skade på tunnelen, og
kan også delvis foretas som modelløvelser eller simuleringsøvelser med datamaskin for å få utfyllende resultater.
Øvelser i naturlig størrelse under forhold som er så realistiske som mulig, skal holdes i hver tunnel minst hvert fjerde år. Stenging av tunnelen vil bare være påkrevd dersom det kan sørges for akseptable ordninger for omdirigering av trafikken. Deløvelser og/eller simuleringsøvelser skal holdes hvert år i mellomtiden. I områder der det finnes flere tunneler i umiddelbar nærhet av hverandre, må en øvelse i naturlig størrelse holdes i minst en av disse tunnelene.
Sikkerhetskontrolløren og redningstjenestene skal evaluere disse øvelsene, utarbeide en rapport og framlegge hensiktsmessige forslag.
Endringshistorikk
2 endringer siden 2001
Endr. i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.
Kunngjort:
27. mars 2025
Kunngjøringsnummer:
2025-0318
Ikrafttredelse:
2025-03-26
Ansvarlig departement:
Samferdselsdepartementet
Endr. i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.
Kunngjort:
27. desember 2019
Kunngjøringsnummer:
2019-1315
Ikrafttredelse:
2020-01-01
Ansvarlig departement:
Samferdselsdepartementet
Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)