Laster dokumentet …
Artikkel 1Formål og virkeområde
Artikkel 2Normens innhold
Artikkel 3Kvalitetsmål
Artikkel 4Klassifisering og overvåking av kvalitetsnormen
Artikkel 5Endring av kvalitetsnormen
Artikkel 6Ikrafttredelse
Vedlegg I til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av kvalitet for villaksbestander i Norge
Kvalitetsnormen for villaks utgjøres av to delnormer:
Gytebestandsmål og høstingspotensial Genetisk integritet.
Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at et optimalt antall smolt kan forlate elva hvert år. Høstingspotensial vurderes i forhold til det som anses å være «normalt høstingsnivå» for en bestand. Med «normalt høstingsnivå» menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle ett gitt år på bakgrunn av kunnskap om naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet.
Genetisk integritet vurderes på bakgrunn av artshybridisering, seleksjon og grad av genetisk påvirkning fra oppdrettslaks (målt med genetiske markører). Bestander som er etablert eller reetablert med utgangspunkt i ikke-stedegen stamme i løpet av de siste 100 år, skal bare klassifiseres etter vedlegg II (gytebestandsmål og høstingspotensial). Der det er grunnlag for det, kan det også klassifiseres etter elementene artshybridisering og seleksjon (jf. vedlegg III).
Delnormene vurderes som to dimensjoner (akser), hvor oppnåelse av gytebestandsmål i forhold til høstingsnivå utgjør den ene aksen og genetisk integritet utgjør den andre aksen. Når disse kombineres, er den dårligste av de to vurderingene styrende for fastsettelse av status. Kvalitetsnormen sammenfatter på denne måten alle vurderingene som er gjort av bestandens kvalitet.
Metodikk for klassifisering av delnorm a) gytebestandsmål og høstingspotensial og delnorm b) genetisk integritet er vist i henholdsvis vedlegg II og III.
Vedlegg II til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial
Måloppnåelse klassifiseres etter gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse over fem år. Delnormen er utformet med differensierte krav til oppnåelse av gytebestandsmål tilpasset ulike bestandsstørrelser, fra naturlig små til naturlig store bestander:
For alle gruppene av bestandsstørrelser inkluderes effekten av eventuell fiskekultivering som et tilleggskriterium. Der kultivering medfører redusert effektiv bestandsstørrelse (lavt antall stamfisk som gir opphav til høy andel kultivert fisk i smoltbestanden) klassifiseres bestanden en klasse lavere enn tilfellet ville ha vært med kun naturlig reproduksjon.
Inngrep som har medført redusert produksjonskapasitet, synliggjøres i kvalitetsnormen selv om det er etablert en ny stabil tilstand og det fra før er gitt tillatelse til inngrepet. Dette gjøres ved at måloppnåelsen i vassdrag hvor vann er bortført klassifiseres etter følgende system:
| Netto reduksjon i vanndekt areal (%) | 5–15 | 16–30 | 31–60 | > 60 |
| Antall klasser nedskriving | 1 | 2 | 3 | 4 |
Vedlegg III til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av delnorm genetisk integritet
Delnorm genetisk integritet består av elementene: artshybridisering, grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og seleksjon. Dersom én av disse elementene tilsier at god kvalitet i delnormen ikke er oppnådd, gjelder dette for hele delnormen genetisk integritet.
Artshybridisering:
Grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks (målt med genetiske markører):
Seleksjon:
