Fenalår er et unikt produkt fra Norge, både med hensyn til betegnelsen og produksjonsmetoden. Fenalår har et sterkt omdømme som et tradisjonelt norsk produkt. Fenalår brukes oftest i høytider som 17. mai og jul, og om sommeren når det er godt og varmt vær.
Betegnelsen fenalår kan dokumenteres brukt langt tilbake i tid og i hele Norge, bl.a. i Norsk Riksmålsordbok fra 1937. En vanlig definisjon av fenalår er: .speket lår fra sau og lam. Man har ikke funnet at betegnelsen fenalår er eller har vært brukt i andre land.
I Norge kan det dokumenteres en lang og sammenhengende tradisjon for fremstilling av fenalår. Olaus Magnus skriver i 1555 om sau at «sauens kjøtt, likesom nær sagt alt annet slags kjøtt pleier nordboerne, etter at det har ligget i saltlake, blitt røkt og fått tørke i friluft, å ete rått hele året rundt, og dette kjøttet kan bli gammelt.» Imidlertid er det rimelig å anta at tradisjonen er vesentlig eldre enn dette. Mange indirekte kilder tilsier at det svært sannsynlig ble laget fenalår i vikingtiden.
I Norge er det en lang tradisjon for et utbredt sauehold. Dette kan tilskrives både klimaet og topografien i Norge, med mye gressland og brattlendt mark. Klimaet er spesielt godt egnet til tørking av bl.a. kjøtt.
Helt fram til slutten av 1900-tallet var det vanlig blant norske gårdbrukere å produsere fenalår til eget bruk. Kunnskapen og kompetansen om å lage fenalår eksisterer ennå og har blitt overført gjennom generasjoner. Denne kunnskapen er i dag overført til industriproduksjon, men er fortsatt knyttet til utnyttelse av geografi og klima.