Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske områdetI Nord-Gudbrandsdalen kan tradisjonen med sauehold føres helt tilbake til landnåmstida (årene 870–930 e. Kr.), og kanskje enda tidligere. Dette understøttes av arkeologiske undersøkinger som er gjort i Rondane. Fra 1855 finnes det statistikk som viser tallet på vinterfora sau i området.
Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. I Nord-Gudbrandsdalen finner vi de høyeste vegetasjonssonene i Norge, noe som gjør at man her har betingelser for utmarksbeiting høyere enn andre steder. Hele 73 % av beitearealet til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 moh, med et tyngdepunkt i beiteområdet mellom 1100 og 1400 moh.
De store høydeforskjellene er viktig for beitinga da dyrene kan trekke med snøsmeltinga og få tilgang på proteinrikt nygrodd gress i hele beitesesongen. Dette gjør at tilveksten på lamma kan holdes høy langt ut i september. Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdalen har en signifikant høyere slaktevekt og slakteklasse enn gjennomsnittet for Oppland fylke.
Det er indikasjoner på at beitet før slakting påvirker kjøttkvaliteten. Det er bl.a. vist at slakt av lam frå høgfjellet har en gunstigere fettsyrefordeling enn lam frå lavereliggende beite. Det er også funnet objektive kvalitetsforskjeller med hensyn til smak og kjemisk innhold i kjøtt av lam fra fjell og fra innmark, og mellom lam fra ulike steder i landet.
Produsentene har gode kunnskaper om sauehold, noe som påvirker sluttkvaliteten på lamma.