Bestemmelsen angir nærmere innholdet i folkehelseloven § 5 og § 21 om «nødvendig oversikt», og hvilke elementer oversikten skal inneholde. Lovens bestemmelser om hva oversikten skal brukes til har betydning for både form og innhold. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven § 1, § 4, § 6, § 7, § 9 og § 28 på en forsvarlig måte. Tilsvarende skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt for å ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven § 1, § 20 og § 21. Folkehelseloven gjør det klart at folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar og oversikten må speile det tverrsektorielle perspektivet. Forskriften § 3 angir de tematiske områder kommunenes og fylkeskommunenes oversikter skal omfatte. Innholdsangivelsen vil kunne være overlappende og vil kunne beskrives på flere måter. At oversikten skal inneholde vurderinger innebærer at informasjon i seg selv ikke er tilstrekkelig, men må relevansvurderes etter lokale forhold. Det vises til at oversikt også omfatter skjønnsvurderinger og erfaringsbasert kunnskap, jf. folkehelseloven § 5 første ledd b og c. Befolkningens helse påvirkes av et bredt sett av årsaker som spenner fra grunnleggende forhold/bakenforliggende faktorer som påvirker helsen som økonomi og levekår, via miljøfaktorer til helserelatert atferd. For at oversikten skal fungere i forhold til folkehelselovens mål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, er det en forutsetning at også oversikten har et slikt bredt spenn.
Folkehelseloven § 5 og § 21 benytter begrepet påvirkningsfaktor, og innholdsangivelsen i forskriftens § 3 omfatter både opplysninger om helsetilstand og om påvirkningsfaktorer. I denne forskriften benyttes begrepet «oversikt over folkehelsen» som samlebegrep. I tråd med folkehelseloven omfatter begrepet påvirkningsfaktorer både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. De fleste faktorene som nevnes i forskriften er i utgangspunktet nøytrale. For eksempel vil god tilgang til friområder i nærmiljøet være en helsefremmende faktor/beskyttelsesfaktor for helse, mens fravær av slike områder kan være en risikofaktor.
Oversikten skal inneholde opplysninger om befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha kunnskap om disse tematiske områdene. Der kunnskap på et mer overordnet nivå gir indikasjon på at man har en spesiell utfordring eller mulighet, kan det være nødvendig å innhente mer kunnskap og foreta en nærmere vurdering.
Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster mv. Slike data er blant annet viktige for å kunne tolke de øvrige opplysningene i oversikten.
Oppvekst og levekårsforhold er nærmere angitt i bestemmelsens annet ledd og omfatter for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller. Med arbeid menes blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og den muligheter en har til å realisere disse på arenaer som for eksempel skole og arbeid.
Indikatorer for fysisk, biologisk og kjemisk miljø kan være drikkevannskvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til friområder og friluftsområder, sykkelvegnett, antall støyplagede mv. Oversikt over infeksjonsepidemiolgiske forhold i kommunen etter smittevernloven § 7-1 og § 7-2 kan og bør inkluderes i oversikten og kommer inn under biologiske faktorer. Indikatorer på sosialt miljø kan være organisasjonsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser mv. Enkelte påvirkningsfaktorer kan klassifiseres under flere tema. Begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø viser til folkehelseloven kapittel 3 og definisjonen av miljørettet helsevern. Med helserelatert atferd menes atferd som har vist å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Det kan også omfatte for eksempel risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker.
Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies og ulykkesskader. Disse helseutfallene har ofte en sammensatt årsakskjede som involverer elementer fra flere av de andre temaene som er beskrevet i bestemmelsen.
Forskriften angir oversiktenes innhold ut fra de tematiske områdene som oversiktene skal gi kunnskap om. Den kunnskap som skal inn i oversiktene vil komme fra ulike kilder og ha ulik form. Det følger av folkehelseloven § 5 og § 21 hvilke kilder kommunen og fylkeskommunen skal basere sin oversikt på. Oversikten skal gi en faglig vurdering av årsaksforhold og konsekvenser, og identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. Oversikten skal gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer. Med faglighet menes både krav til nødvendig kompetanse til å vurdere årsaker og konsekvenser, og at vurderingene er uavhengige med hensyn til for eksempel politikk og økonomi.
Vurdering av konsekvenser innebærer blant annet å bedømme hvor viktig aktuelle forhold eller utfordringer antas å være. I første rekke dreier det seg om å beskrive de menneskelige konsekvensene (hva dette innebærer i helse, sykdom, plagethet mv). Konsekvenser kan også være mer kvantifiserte beregninger av vunnet/tapte leveår i god helse, eller samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster over tid.
Med vurdering av årsaksforhold menes en vurdering av hvorfor et forhold har oppstått. En slik vurdering vil ta utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som er avdekket. Avdekking av årsaksforhold danner et grunnlag for å kunne rette tiltak inn mot årsakene til et forhold istedenfor å håndtere symptomer. Årsakssammenhenger er ofte sammensatte, med flere nivåer (årsak til årsaker). Folkehelseutfordringer kan relateres til flere ledd i årsakskjeden. Ressurser er spesielt nevnt fordi det er relevant å trekke frem positive forhold som kan styrke folkehelsen.
I vurderingen av årsaksforhold og konsekvenser skal kommunen og fylkeskommunen være spesielt oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I sosial fordeling inngår fordeling både i forhold til sosioøkonomi, (utdanning, yrke, inntekt), kjønn, etnisitet og funksjonsevne.
Kommuner og fylkeskommuner skal vurdere om det er grupper i befolkningen som står overfor spesielle folkehelseutfordringer. Slike utfordringer kan være knyttet til sosial ulikhet i helse, eller enkelte befolkningsgrupper med spesielle behov.
Forskriften presiserer at i kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurdere. Det kan være aktuelt å innhente erfaringer og kunnskap fra den samiske befolkningen selv som grunnlag både for å vurdere om det er grunn til å anta, og til selve vurderingen av de aktuelle folkehelseutfordringene. Det vil også være aktuelt å innhente erfaringer og kunnskap fra andre kilder som nevnt i folkehelseloven § 5 første ledd og for eksempel forskningsmiljøer som sitter med kunnskap om folkehelsen til den samiske befolkning.