Tradisjonell produksjonsmetodeTradisjonelle råvarerNæringsmidlets særlige kjennetegnI Namdalen kan røking av kjøtt i badstue dokumenteres tilbake til ca. midten av 1850-tallet. Den gang var det ikke uvanlig med røkbadstue på gårdene, og i deler av Namdalen fantes det en badstue på nesten hver gård. Badstuen ble i tillegg til tørking av bl.a. korn, lin og bygningsmateriale også etter hvert brukt til tørking av kjøtt. Ved denne tørkemetoden konserveres kjøttet gjennom både høy temperatur over lang tid og virkestoffer som er naturlig til stede i røken. I Norge er denne måten å konservere kjøtt på bare vanlig i Namdalen, men er også kjent fra Jämtland i Sverige som grenser opp til Namdalen.
I følge tradisjonen i Namdalen ble alle typer kjøtt badsturøkt. Mest vanlig er imidlertid sau, lam, gris og elg.
De særlige kjennetegnene ved Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis skyldes den tradisjonelle produksjonsmetoden. Metoden er klart forskjellig fra andre metoder for røking av kjøtt som brukes i Norge.
Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis skal ha en tiltalende rødlig farge, og en rund og fin røkaroma og -smak. Aroma og smak avhenger av hvor mye kjøttet røkes og type trevirke som brukes. Kjøttet er meget mørt pga. saltingen og den lange varmebehandlingstida, og har derfor også en mindre synlig kjøttstruktur.
Pga. røkens konserverende effekt, varmebehandlingen og ettertørkingen har kjøttet lang holdbarhet.