Første leddAnnet leddTredje leddFjerde leddForskriften definerer begrepet vannkraftanlegg, som er objektet for utleie eller avtaler om driftsbortsetting etter reglene i forskriften. Det er et vilkår etter vannfallrettighetsloven § 29 at vannfallene må være utbygget for at de kan leies ut, samt at utleier må være eier av både kraftverk og tilhørende anlegg. Avtaler om utleie eller bortsetting av drift faller utenfor forskriften dersom vannfallet ikke er over konsesjonsgrensen i vannfallrettighetsloven § 2. Forskriften gjør ingen endring i de prinsipper som ligger til grunn for beregningen av om et vannfall er over konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven. Grensen i loven § 2 er 4 000 nat.hk. Kraftverk som utnytter vannfallsrettigheter meddelt ervervskonsesjon etter den tidligere grensen for konsesjonsplikt på 1 000 naturhestekrefter etter vannfallrettighetsloven omfattes av forskriften. Ved utleie og driftsbortsetting gjelder dermed den samme avgrensning som ved videre overdragelse av vannfall med ervervskonsesjon etter den tidligere konsesjonsgrensen. Forskriften gjelder uavhengig av om det er gitt ervervskonsesjon for vannfallet etter vannfallrettighetsloven eller ikke. Det avgjørende er om fallrettighetene som utnyttes er over lovens konsesjonsgrense og må konsesjonsbehandles ved eventuell overdragelse av eiendomsretten. Dette innebærer at både offentlig og privat eide konsesjonsfrie vannfall kan leies ut sammen med utbygde kraftverk og tilhørende anlegg, herunder også de som ble ervervet uten konsesjon før ervervsloven av 1909. Hvilke anlegg mv. som er omfattet defineres ved henvisning til relevante bestemmelser i vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven. Etter vannfallrettighetsloven § 11 første og annet ledd er følgende objekter omfattet: «Vannfallet med alle de innretninger, hvor vannets løp og leie forandres, som damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.m., de grunnstykker og rettigheter som er ervervet til utbyggingen, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hører med til kraftanlegget.» Vassdragsreguleringsloven § 28 første ledd omfatter «reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen». Første punktum presiserer hva som menes med utleie. Det fremgår av vannfallrettighetsloven § 29 annet ledd, jf. § 2 første ledd annet punktum, at utleiereglene gjelder konsesjonspliktige vannfallsrettigheter. Etter vannfallrettighetsloven § 2 er avtaler som stifter andre rettigheter enn eiendomsrett til vannfall forbudt med mindre annet følger av loven. Utleie er en rettighetsstiftelse i vannfall. Etter den tidligere ordlyden kunne ingen andre enn staten erverve eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett til vannfall. Adgangen til å inngå nye avtaler om erverv av bruksrett og langsiktig disposisjonsrett ble opphevet ved endring av vannfallrettighetsloven i 2008 og ved at ordlyden i denne lovs § 2 (tidligere § 1) ble endret. Etter någjeldende bestemmelse er det ikke noe vilkår at den type rettigheter som tidligere falt inn under bestemmelsene om disposisjonsretter må være «langsiktige» for å være omfattet av loven. Følgelig vil også det som tidligere var å betrakte som kortsiktige disposisjonsretter til vannfall nå være nye rettighetsstiftelser i vannfall som vil bli vurdert etter bestemmelsene om utleie. Leietakerens rett til å disponere over produksjonsplanlegging og kjøring er gjort til det sentrale kriterium for hva som er en utleieavtale som stifter rettigheter i vannfall. Hvis avtalen er koblet til produksjonen i et bestemt kraftverk, for eksempel slik at eieren forplikter seg til å ivareta bestemte ønsker ved planlegging av produksjonen, står man overfor en leieavtale.
Enhver rett til å disponere over produksjonsplanlegging og kjøring av vannkraftanlegget omfattes. Ordene produksjonsplanlegging og kjøring er tatt inn for å tydeliggjøre at det er retten til å disponere over den reelle produksjonen som er det sentrale, ikke kun forhåndsplanlagt kjøring som kanskje ikke følges opp. Slike avtaler vil normalt innebære at det vesentligste av den økonomiske risikoen overføres til leietaker. Den tydeligste formen foreligger der leietakeren overtar det fulle ansvaret for produksjonsplanleggingen og den økonomiske risikoen for resultatet av kjøringen. Men det kan også tenkes at en leietaker gis mer begrenset rett, for eksempel til å nominere en ønsket produksjon i en påfølgende driftsperiode innenfor visse rammer, hvor den påfølgende kjøringen forestås av eieren eller annen med ansvar for praktisk drift. Man kan også tenke seg «negativ» rett til å disponere over kjøringen, for eksempel avtalefestede begrensninger på tidspunkter for vedlikehold mv. innenfor avtaleperioden.
Der flere vannkraftanlegg er deltakere i en brukseierforening i henhold til vassdragsreguleringsloven § 23–§ 26 fatter eierne av vannkraftanleggene i foreningen felles beslutninger om kjøring av vann i vassdraget. Slike beslutninger er ikke avtaler om utleie i forskriftens forstand. Annet punktum avgrenser utleie mot kraftkontrakter, som ikke er omfattet av utleiereglene. I en kraftkontrakt vil selgeren normalt stå fritt med tanke på hvor den aktuelle kraften er produsert. Selgeren i en kraftkontrakt kan være en produsent med tilgang på egenprodusert kraft, men behøver ikke være det. Der kjøperen etter avtalen ikke har rett til å disponere over produksjonsplanlegging eller påfølgende kjøring i et eller flere kraftverk, og selgeren etter avtalen står fritt når det gjelder å skaffe kraften til veie, foreligger det en kraftkontrakt og ikke utleie. Slike kraftkontrakter kan inngås uten samtykke av noen art. Avtaler som kun reduserer den økonomiske risikoen for eier faller utenfor forskriften.
Første punktum gir en presisering av hva som menes med operatøravtaler, det vil si avtaler om bortsetting av oppgaven med å koordinere drift og vedlikehold av vannkraftanlegg. Ved slike avtaler overfører eieren oppgaven med å ivareta driftsansvaret som er definert i § 8. Det ansvaret eieren har i henhold til konsesjoner og offentligrettslige krav kan ikke overdras til andre, men de faktiske oppgavene kan utføres av andre enn eieren. Den som ivaretar denne funksjonen er på de fleste områder praktisk ansvarlig for oppfølging overfor myndighetene, og privatrettslig ansvarlig overfor eieren for å ivareta de sentrale driftsfunksjoner. Avtaler om bortsetting av ordinær drift og vedlikehold er nå lovregulert i § 29 første ledd i vannfallrettighetsloven, jf. Ot.prp.nr.66 (2008–2009). En driftsoperatør er i lovforarbeidene beskrevet som en som utfører arbeid uten ansvar for hva slags økonomiske resultater kjøringen av kraftverket gir. Slike avtaler regnes ikke som utleie dersom avtalen ikke gir operatøren noen rett til å fatte kommersielle beslutninger over kjøring av kraftverket. Ved drift i egen regi vil eierselskapet selv ivareta funksjonen som den driftsansvarlige og det inngås ingen avtaler med ekstern driftsoperatør. Hvis oppgaven med å ivareta driftsansvaret settes til et annet rettssubjekt enn eieren selv, foreligger bortsetting gjennom en operatøravtale.
Avtalen skal omfatte oppgaven med å ivareta ansvaret for drift og vedlikehold. Etter § 7 skal eieren utpeke hvem som ivaretar oppgaven som driftsansvarlig. Dette kan være eieren selv, en leietaker som har overtatt driftsansvaret, eller et eget selskap som inngår operatøravtale med eieren. Kravene til den som innehar funksjonen som driftsansvarlig er nærmere definert i § 8 (når driftsansvaret er satt bort) og § 9 (når eieren selv driver anlegget). Se merknadene til § 3 fjerde ledd for en nærmere omtale av hva som ligger i begrepet driftsansvarlig. Annet punktum avgrenser operatøravtaler mot avtaler om enkeltstående oppgaver knyttet til praktisk drift eller vedlikehold som ikke inkluderer koordinering av fysisk drift i samsvar med eierens eller andre rettighetshavernes produksjonsønsker innenfor offentligrettslige krav. Den driftsanvsvarlige eierens aktivitet kan normalt suppleres med en eller flere innleide personer både innen de kommersielle og praktiske oppgaver. Innleie av personer for å utføre bestemte oppgaver ved drift og vedlikehold, er ikke i seg selv bortsetting av drift som faller inn under forskriften. Hvis eier bare ønsker å kjøpe inn slike tjenester, er dette tillatt uavhengig av de nye bestemmelsene om leie/operatør. Forskriften er ikke til hinder for at den som foretar drift og vedlikehold (og er utpekt som driftsansvarlig) kjøper inn slike tjenester fra tredjepersoner.
Fjerde ledd definerer hva som menes med driftsansvarlig. Med dette menes oppgaven å koordinere alle beslutninger om kjøring av vann fra eieren eller andre rettighetshavere, holdt opp mot alle relevante offentligrettslige krav, og deretter eventuelt instruere de som står for den ordinære driften om ikke dette gjøres av den driftsansvarlige selv. Beslutningene er basert på at den driftsansvarlige sitter med oversikt over anlegget, og ut fra dette fortløpende beslutter alle tiltak. Denne funksjonen kan ligge hos eier, leier eller operatør. En viktig del av den driftsansvarliges oppgaver er å vurdere hva som skal gjøres innen vedlikehold og når det skal gjøres. Den driftsansvarlige trenger ikke å ha folk som skal gjøre de fysiske vedlikeholdsoppgavene innen egen organisasjon. Det sentrale er hvem som har fått oppgaven å koordinere og beslutte utførelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene.
Ansvar som følger av offentligrettslige regler kan ikke uten videre overdras til et annet pliktsubjekt i en avtale mellom to parter. Overføring av ansvar etter offentligrettslige regler må vurderes ut fra det aktuelle regelverket. Etter energiloven må den som driver kraftanlegget ha nødvendig konsesjon, og ved bortsetting av driftsansvaret må konsesjonen overføres til leietaker eller driftsoperatør. På tilsvarende måte overtar driftsoperatør eller leietaker med driftsansvar rollen som den ansvarlige etter damsikkerhetsforskriften. Det blir dernest opp til det selskapet som står som driftsansvarlig å vurdere hvordan en best oppfyller krav til egenkompetanse og kombinasjonen mellom nødvendig egenkompetanse og innleie av tjenester slik at alle oppgavene blir ivaretatt. Krav til egenkompetanse mv. som stilles til driftsansvarlig selskap fremgår av § 8, og det vises til merknadene der. Hvis eier ønsker å leie inn praktisk hjelp (tjenesteutsetting), men selv står som driftsansvarlig, er dette tillatt i dag, og kan fortsatt inngås uavhengig av de nye bestemmelsene om leie/operatør. Den driftsansvarliges aktivitet kan suppleres med en eller flere innleide personer både innen de kommersielle og praktiske oppgavene. Disse kan være ansatt hos eierselskapet eller innleide.