EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b),under henvisning til forslag fra Kommisjonen,under henvisning til uttalelse fra Den europeiske øko nomiske og sosiale komité,etter samråd med Regionkomiteen, ogetter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:Rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november 1976 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker, rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn, rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk opprinnelse og rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, er blitt betydelig endret en rekke ganger. Av klarhetshensyn og for å gjøre det enklere bør nevnte direktiver oppheves og erstattes av ett direktiv. Denne forordning berører folkehelsen direkte og er relevant for hvordan det indre marked fungerer. Forskjellene i de nasjonale grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler kan skape hindringer for handelen av produkter som er oppført i vedlegg I til traktaten, og for produkter av disse, mellom medlemsstatene og handelen mellom tredjestater og Fellesskapet. For å sikre fritt varebytte, like konkurransevilkår for medlemsstatene, samt høyt nivå av forbrukervern bør grenseverdiene for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse fastsettes på fellesskapsplan, idet det tas hensyn til god landbrukspraksis.
En forordning som fastsetter grenseverdier for restmengder krever ikke innarbeiding i nasjonal lovgivning i medlemsstatene. Det er derfor det mest hensiktsmessige juridiske virkemiddelet for å fastsette grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, ettersom de presise bestemmelsene får anvendelse samtidig og på samme måte i hele Fellesskapet, og derfor gjør det mulig å bruke de nasjonale ressursene mer effektivt.
Produksjonen og forbruket av vegetabilske og animalske produkter er av stor betydning for Fellesskapet. Avkastningen av den vegetabilske produksjonen påvirkes hele tiden av skadelige organismer. Det er av avgjørende betydning at planter og planteprodukter blir beskyttet mot slike organismer for å hindre at avkastningen reduseres eller at avlingen skades, og for både å sikre kvaliteten på de høstede produktene og høy produktivitet i landbruket. Dette kan oppnås ved hjelp av ulike metoder, herunder kjemikaliefrie metoder, anvendelse av f.eks. resistente sorter, vekselbruk, mekanisk ugressbehandling, biologisk kontroll og kjemiske metoder som bruk av plantefarmasøytiske produkter.
En av de mest anvendte metodene for å beskytte planter og planteprodukter mot angrep fra skadelige organismer, er å bruke virksomme stoffer i plantefarmasøytiske produkter. Et mulig resultat av å bruke disse produktene kan imidlertid være restmengder i de behandlede produktene, i dyr som fôres med disse produktene, og i honning som produseres av bier som er eksponert for disse stoffene. I samsvar med direktiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter bør folkehelsen prioriteres høyere enn plantevernet, og derfor er det nødvendig å sikre at slike restmengder ikke får slike verdier som innebærer en uakseptabel risiko for mennesker, og eventuelt for dyr. Grenseverdiene for restmengder av hvert plantevernmiddel bør fastsettes med lavest mulig verdi i henhold til god landbrukspraksis for å verne sårbare grupper som barn og ufødte barn. Det er også viktig å fortsette arbeidet med å utvikle metoder for å ta hensyn til kumulative virkninger og synergivirkninger. Med tanke på at mennesker eksponeres for kombinasjoner av virksomme stoffer som har kumulative og eventuelt sammenlagte virkninger og synergivirkninger på menneskers helse, bør det fastsettes grenseverdier for restmengder etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»), som er opprettet på grunnlag av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet. Direktiv 91/414/EØF fastsetter at medlemsstatene skal angi at plantefarmasøytiske produkter må brukes korrekt når medlemsstatene utferdiger sin godkjenning. Korrekt bruk omfatter anvendelse av prinsippene om god landbrukspraksis samt prinsippene om integrert bekjempelse. Når de grenseverdiene for restmengder som oppstår som følge av godkjent bruk av et plantevernmiddel i samsvar med direktiv 91/414/EØF, innebærer en risiko for forbrukeren, bør slik bruk gjennomgås for å minske restmengdene av plantevernmidler. Fellesskapet bør oppmuntre bruk av metoder eller produkter som medfører lavere risiko, og bruk av plantevernmidler med verdier som er tilstrekkelige for å oppnå en virkningsfull bekjempelse av skadedyr. En rekke virksomme stoffer er forbudt i henhold til rådsdirektiv 79/117/EØF av 21. desember 1978 om forbud mot omsetning og bruk av plantefarmasøytiske produkter som inneholder visse aktive stoffer. Samtidig finnes det mange andre virksomme stoffer som for tiden ikke er godkjent i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Rester av virksomme stoffer i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som følge av ulovlig bruk, miljøforurensning eller bruk i tredjestater bør kontrolleres og overvåkes nøye. De grunnleggende bestemmelsene i fôrvare- og næringsmiddelregelverket er fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002. I tillegg til disse grunnleggende bestemmelsene er det nødvendig med særlige bestemmelser for å sikre at det indre marked og handelen med tredjestater fungerer effektivt for ferske, bearbeidede og/eller sammensatte vegetabilske og animalske næringsmidler beregnet på konsum eller som fôrvarer, som kan inneholde rester av plantevernmidler, og samtidig skape grunnlag for å sikre et høyt nivå for å verne menneskers og dyrs helse og for å ivareta forbrukernes interesser. Slike bestemmelser bør omfatte fastsettelse av bestemte grenseverdier for restmengder for hvert plantevernmiddel i næringsmidler og fôrvarer, samt kvaliteten på de opplysningene som ligger til grunn for disse grenseverdiene for restmengder.
Selv om de allmenne prinsippene i næringsmiddelregelverket fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 bare får anvendelse på fôr til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør de også anvendes på fôr som ikke er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, ettersom det er vanskelig å skille de produktene som skal brukes som fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, samt for å gjøre det lettere å kontrollere og håndheve bestemmelsene i denne forordning. Denne forordning bør imidlertid ikke utgjøre en hindring for å gjennomføre de prøvingene som er nødvendige for å vurdere plantevernmidlene. I direktiv 91/414/EØF fastsettes grunnleggende bestemmelser for å bruke og bringe plantefarmasøytiske produkter i omsetning. Bruken av disse produktene bør særlig ikke medføre noen skadelig innvirkning på mennesker eller dyr. Rester av plantevernmidler som stammer fra bruk av plantefarmasøytiske produkter, kan ha skadelig innvirkning på forbrukernes helse. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser om grenseverdier for restmengder for produkter som er beregnet på konsum, som er knyttet til godkjenningen av bruken av plantefarmasøytiske produkter i henhold til direktiv 91/414/EØF. Nevnte direktiv bør likeledes tilpasses for å ta hensyn til fellesskapsframgangsmåten for fastsettelse av grenseverdier for restmengder i henhold til denne forordning. I henhold til nevnte direktiv kan en medlemsstat utpekes som rapportør for å vurdere et virksomt stoff. Nevnte medlemsstats sakkunnskap bør utnyttes når denne forordning tilpasses. Det bør innføres særlige bestemmelser om kontroll av rester av plantevernmidler for å utfylle de allmenne fellesskapsbestemmelsene om kontroll av næringsmidler og fôr.
I forbindelse med behandlingen av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler bør det også erkjennes at få forbrukere er klar over de risikoene som er forbundet med plantevernmidler. Det ville være særlige nyttig å opplyse offentligheten fullt ut om slike risikoer.
Medlemsstatene bør undersøke muligheten for å offentliggjøre navnene på de foretakene som har produkter som overskrider grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler.
Særlige bestemmelser om fôrvarer, herunder markedsføring og oppbevaring av fôr og fôring av dyr finnes i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer. For visse produkter er det ikke mulig å beslutte om de vil inngå i næringsmidler eller fôrvarer. Rester av plantevernmidler i slike produkter bør derfor ikke være helseskadelig verken for konsum eller eventuelt som fôr til dyr. Bestemmelsene i denne forordning bør derfor også få anvendelse på slike produkter i tillegg til de særlige bestemmelsene om fôrvarer. Bestemte begreper som brukes for å fastsette og kontrollere grenseverdier for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, samt rapporter om disse, bør fastsettes på fellesskapsplan. Det er viktig at medlemsstatene anvender egnede sanksjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes. I henhold til direktiv 76/895/EØF kan medlemsstatene tillate høyere grenseverdier for restmengder enn dem som for øyeblikket er godkjent på fellesskapsplan. Denne muligheten bør fjernes ettersom den kan føre til handelshindringer på det indre marked i Fellesskapet. Fastsettelse av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler innebærer tidkrevende tekniske overveielser og omfatter en vurdering av de mulige risikoene for forbrukerne. Det kan derfor ikke umiddelbart fastsettes grenseverdier for restmengder av plantevernmidler som for øyeblikket er omfattet av direktiv 76/895/EØF, eller for plantevernmidler der det ennå ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder på fellesskapsplan. Minstekravene til de opplysninger som skal brukes for å fastsette grenseverdier for restmengder av plantevernmidler, bør fastsettes på fellesskapsplan.
Under særlige omstendigheter og særlig for plantevernmidler som ikke er godkjent og som kan forekomme i miljøet, bør det tillates bruk av overvåkingsopplysninger for å fastsette grenseverdier for restmengder.
Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler bør overvåkes fortløpende og endres for å ta hensyn til nye opplysninger og nye data. Grenseverdiene for restmengder bør fastsettes til bestemmelsesgrensen i de tilfeller der godkjent bruk av plantefarmasøytiske produkter ikke fører til påviselige rester av plantevernmidler. Når bruk av plantevernmidler ikke er godkjent på fellesskapsplan, bør grenseverdiene for restmengder fastsettes med en så lav verdi at forbrukerne er vernet mot inntak av rester av plantevernmidler som ikke er godkjente, eller som har en for høy verdi. For å forenkle kontrollen av rester av plantevernmidler er det nødvendig å fastsette en standardverdi for rester av plantevernmidler i de produktene eller produktgruppene som er omfattet av vedlegg I, og der det ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg II eller III, med mindre det aktuelle virksomme stoffet er oppført i vedlegg IV. Det bør fastsettes en standardverdi på 0,01 mg/kg og gis mulighet til å fastsette en annen verdi for virksomme stoffer som er omfattet av vedlegg V, idet det tas hensyn til de rutinemessige analysemetodene som er tilgjengelige og/eller forbrukervernet.
I forordning (EF) nr 178/2002 er det fastsatt framgangsmåter for å treffe nødtiltak for næringsmidler og fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller som er importert fra en tredjestat. I henhold til disse framgangsmåtene kan Kommisjonen vedta slike tiltak i situasjoner der det er sannsynlig at næringsmidler vil utgjøre en alvorlig risiko for menneskers helse og dyrs helse eller miljøet, og der en slik risiko ikke kan begrenses på en tilfredsstillende måte ved hjelp av tiltak som treffes av den berørte medlemsstaten eller de berørte medlemsstatene. Disse tiltakene og deres virkninger på mennesker og eventuelt på dyr bør vurderes av myndigheten. Forbrukernes livslange, og eventuelt akutte, eksponering for rester av plantevernmidler gjennom næringsmidler bør vurderes i samsvar med de framgangsmåtene og den praksis som anvendes i Fellesskapet, idet det tas hensyn til retningslinjene som er offentliggjort av Verdens helseorganisasjon.
Fellesskapets handelspartnere bør bli rådspurt om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder gjennom Verdens handelsorganisasjon, og det bør tas hensyn til deres merknader før grenseverdiene for restmengder vedtas. De grenseverdiene for restmengder som Codex Alimentarius-kommisjonen har fastsatt på internasjonalt plan, bør også tas med i betraktningen når Fellesskapets grenseverdier for restmengder fastsettes, idet det tas hensyn til tilsvarende god landbrukspraksis.
For næringsmidler og fôr som produseres utenfor Fellesskapet, kan andre former for landbrukspraksis for plantefarmasøytiske produkter anvendes lovlig og føre til at restene av plantevernmidler skiller seg ut fra de restene som oppstår ved lovlig anvendelse i Fellesskapet. Det bør derfor fastsettes grenseverdier for restmengder for importerte produkter som tar hensyn til disse anvendelsene og restmengdene, forutsatt at produktenes sikkerhet kan godtgjøres ut fra de samme kriteriene som gjelder for nasjonale produkter.
Det er nødvendig at myndigheten vurderer søknadene om grenseverdier for restmengder og de vurderingsrapportene som medlemsstatene har utarbeidet, idet det tas hensyn til alle toksikologiske virkninger som f.eks. giftvirkning på immunsystemet, hormonforstyrrelser og utviklingstoksisitet, for å kunne bestemme risikoene for forbrukerne og eventuelt for dyr.
Medlemsstatene bør fastsette bestemmelser om sanksjoner for overtredelser av denne forordning og sikre at de gjennomføres. Disse sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Utviklingen av et harmonisert system for grenseverdier for restmengder i Fellesskapet innebærer at det må utarbeides retningslinjer, databaser og annen virksomhet med de kostnadene dette vil medføre. I enkelte tilfeller bør Fellesskapet yte et bidrag for å dekke disse kostnadene.
Det er god forvaltningspraksis og teknisk ønskelig å samordne tidspunktene for beslutninger om grenseverdier for restmengder av virksomme stoffer med de beslutningene som treffes om disse virksomme stoffene i samsvar med direktiv 91/414/EØF. For mange stoffer der det ennå ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder i Fellesskapet, vil det ikke bli truffet noen beslutninger i samsvar med nevnte direktiv før denne forordning trer i kraft. Det bør derfor vedtas særskilte bestemmelser om midlertidige, men obligatoriske harmoniserte grenseverdier for restmengder for gradvis å fastsette grenseverdier for restmengder etter hvert som det treffes beslutninger om hvert enkelt virksomt stoff, som en del av vurderingene i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Slike midlertidige harmoniserte grenseverdier for restmengder bør særlig bygge på eksisterende nasjonale grenseverdier for restmengder som er fastsatt av medlemsstatene, og de bør respektere de nasjonale ordningene som de er fastsatt for, forutsatt at grenseverdiene for restmengder ikke innebærer en uakseptabel risiko for forbrukerne. Når eksisterende virksomme stoffer oppføres i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstatene revurdere hvert plantefarmasøytisk produkt som inneholder disse virksomme stoffene senest fire år etter at de er blitt oppført. Disse grenseverdiene for restmengder bør opprettholdes for et tidsrom på inntil fire år for å sikre kontinuitet i godkjenningene, og de bør bli endelige når revurderingen er fullført, dersom de underbygges av det informasjonsmaterialet som oppfyller kravene i vedlegg III til direktiv 91/414/EØF, eller settes som en standardverdi, dersom de mangler underlag. I denne forordning fastsettes grenseverdier for restmengder for å kontrollere rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr. Medlemsstatene bør derfor opprette nasjonale programmer for å kontrollere disse restmengdene. Resultatene av de nasjonale kontrollprogrammene skal framlegges for Kommisjonen, myndigheten og de andre medlemsstatene, og de skal tas med i Fellesskapets årlige rapport.
For å sikre forbrukerne tilstrekkelig informasjon bør medlemsstatene i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004 hvert år offentliggjøre resultatene av den nasjonale overvåkingen av restmengder på Internett og angi alle primærdata, herunder innsamlingssted og navn på detaljister, forhandlere og/eller produsenter. De tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i henhold til rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er det nødvendig og hensiktsmessig å fastsette bestemmelser om grenseverdier for restmengder i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for å oppnå de grunnleggende målene, nemlig å lette handelen og samtidig verne forbrukeren. I samsvar med traktatens artikkel 5 tredje ledd går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.
Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner
Artikkel 1Formål
I denne forordning er det fastsatt harmoniserte fellesskapsbestemmelser om grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse i samsvar med de allmenne prinsippene i forordning (EF) nr. 178/2002, særlig prinsippet om at det må sikres et høyt nivå av forbrukervern. Artikkel 2Virkeområde
1. Denne forordning får anvendelse på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse eller deler av disse som omfattes av vedlegg I, som får anvendelse som ferske, bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler eller fôr som det kan forekomme restmengder av plantevernmidler i eller på.2. Denne forordning får ikke anvendelse på produkter som er omfattet av vedlegg I, når det på en betryggende måte kan fastslås at de er beregnet på:- framstilling av andre produkter enn næringsmidler eller fôr, eller
- såing eller planting; eller
- virksomhet som er godkjent i henhold til nasjonal lovgivning for prøving av virksomme stoffer.
3. De grenseverdiene for plantevernmidler som er fastsatt i samsvar med denne forordning, får ikke anvendelse på produkter som omfattes av vedlegg I, og er beregnet på eksport til tredjestater og som er blitt behandlet før eksport, dersom det på en betryggende måte er godtgjort at mottakertredjestaten krever eller samtykker i denne særlige behandlingen for å hindre at skadelige organismer kommer inn på dets territorium.4. Denne forordning direktiv får anvendelse uten at direktiv 98/8/EF, 2002/32/EF og forordning (EØF) nr. 2377/90 berøres. Kapittel II Framgangsmåte for søknader om grenseverdier for restmengder
Avsnitt 1 Inngivelse av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 6Søknader
1. Når en medlemsstat vurderer å gi en godkjenning eller en midlertidig godkjenning til å bruke et plantefarmasøytisk produkt i samsvar med direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstaten vurdere om det som følge av slik bruk er nødvendig å endre en eksisterende grenseverdi for restmengder som oppført i vedlegg II eller III til denne forordning, om det er nødvendig å fastsette en ny grenseverdi for restmengder eller om det virksomme stoffet skal oppføres i vedlegg IV. Om nødvendig skal medlemsstaten kreve at den som søker om godkjenning, inngir en søknad i samsvar med artikkel 7.2. Alle parter som kan godtgjøre at de har en berettiget interesse for helsespørsmål, herunder frivillige organisasjoner samt kommersielt berørte parter som framstiller, dyrker, importerer og produserer produkter som omfattes av vedlegg I, kan også inngi en søknad til en medlemsstat i samsvar med artikkel 7.3. Dersom en medlemsstat anser det som nødvendig å fastsette, endre eller stryke en grenseverdi for restmengder, kan nevnte medlemsstat også utarbeide og vurdere en søknad om å fastsette, endre eller stryke grenseverdien for restmengder i samsvar med artikkel 7.4. Søknader om importtoleranser skal inngis til rapporterende medlemsstater utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF eller, dersom det ikke er utpekt en slik rapportør, til de medlemsstatene som Kommisjonen har utpekt i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 i denne forordning på anmodning fra søkeren. Slike søknader skal utarbeides i samsvar med artikkel 7 i denne forordning. Kapittel III Grenseverdier for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse
Artikkel 18Overholdelse av grenseverdier for restmengder
1. Fra og med den datoen de produktene som er omfattet av vedlegg I, bringes i omsetning som næringsmidler eller fôr eller gis som fôr til dyr, får de ikke inneholde noen rester av plantevernmidler som overstiger:- de grenseverdiene for restmengder for disse produktene som er oppført i vedlegg II og III,
- 0,01 mg/kg for de produktene der det ikke er oppført noen bestemt grenseverdi for restmengder i vedlegg II eller III, eller for virksomme stoffer oppført i vedlegg IV, med mindre det fastsettes ulike standardverdier for et virksomt stoff i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, idet det tas hensyn til tilgjengelige rutinemessige analysemetoder. Slike standardverdier skal oppføres i vedlegg V.
2. Medlemsstatene kan ikke forby eller forhindre at produktene som er omfattet av vedlegg I, bringes i omsetning eller gis som fôr til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon på deres territorier, med den grunngitte uttalelsen at de inneholder rester av plantevernmidler, forutsatt at:- slike produkter samsvarer med nr. 1 og artikkel 20, eller
- det virksomme stoffet er oppført i vedlegg IV.
3. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene ved behandling etter høsting med fumiganter på sitt territorium tillate restmengder av et virksomt stoff som overstiger grenseverdiene i vedlegg II og III for et produkt omfattet av vedlegg I, dersom kombinasjonene av virksomt stoff/produkt er oppført i vedlegg VII, forutsatt at:- slike produkter ikke skal forbrukes med én gang,
- det finnes egnede kontroller for å sikre at slike produkter ikke kan gjøres tilgjengelige for sluttbruker eller forbruker, dersom de leveres direkte til disse, før restmengdene ikke lenger overstiger de grenseverdiene som er fastsatt i vedlegg II eller III,
- de andre medlemsstatene og Kommisjonen er blitt underrettet om de tiltakene som er truffet.
Kombinasjonene av virksomt stoff/produkt som er oppført i vedlegg VII, skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2.4. Unntaksvis og særlig ved bruk av plantefarmasøytiske produkter i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i direktiv 91/414/EØF eller som følge av forpliktelser i direktiv 2000/29/EF, kan en medlemsstat tillate at behandlede næringsmidler eller behandlet fôr som ikke samsvarer med nr. 1, bringes i omsetning og/eller gis som fôr til dyr på sitt territorium, forutsatt at slike næringsmidler eller slikt fôr ikke utgjør en uakseptabel risiko. Slike tillatelser skal umiddelbart meddeles til de andre medlemsstatene, Kommisjonen og myndigheten sammen med en relevant risikovurdering, slik at de uten unødige forsinkelser kan behandles i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr.2, for at det skal kunne fastsettes en midlertidig grenseverdi for restmengder for en bestemt periode eller treffes eventuelle andre nødvendige tiltak med hensyn til slike produkter. Kapittel IV Særlige bestemmelser om innarbeiding av eksisterende grenseverdier for restmengder i denne forordning
Artikkel 21Første fastsettelse av grenseverdier for restmengder
1. Grenseverdier for restmengder for produkter som er omfattet av vedlegg I, skal først fastsettes og føres opp i vedlegg II i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, og de grenseverdiene for restmengder som er fastsatt i direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, skal innarbeides, idet det tas hensyn til de kriteriene som er nevnt i artikkel 14 nr. 2 i denne forordning.2. Vedlegg IV skal utarbeides senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft. Artikkel 22Første fastsettelse av midlertidige grenseverdier for restmengder
1. Midlertidige grenseverdier for restmengder for virksomme stoffer som det ennå ikke er truffet noen beslutning om hvorvidt de skal oppføres eller ikke i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, skal først fastsettes og oppføres i vedlegg III til denne forordning, med mindre de ikke allerede er oppført i vedlegg II i denne forordning, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, idet det tas hensyn til opplysningene framlagt av medlemsstatene og eventuelt den grunngitte uttalelsen nevnt i artikkel 24, faktorene nevnt i artikkel 14 nr. 2 og følgende grenseverdier for restmengder:- de resterende grenseverdiene for restmengder i vedlegget til direktiv 76/895/EØF, og
- nasjonale grenseverdier for restmengder som ennå ikke er blitt harmonisert.
2. Vedlegg III skal først utarbeides senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft i samsvar med artikkel 23, 24 og 25. Kapittel V Offentlige kontroller, rapporter og sanksjoner
Avsnitt 1 Offentlige kontroller av grenseverdier for restmengder
►M32Artikkel 28Analysemetoder
►M321. – – –2. – – –◄M323. Alle laboratorier som analyserer prøver med henblikk på de offentlige kontrollene av rester av plantevernmidler, skal delta i Fellesskapets egnethetsprøvinger for rester av plantevernmidler, som gjennomføres av Kommisjonen. Kapittel VI Nødtiltak
Artikkel 35Nødtiltak
Artikkel 53 og 54 i forordning (EF) nr. 178/2002 får anvendelse når det omgående må treffes tiltak ettersom nye opplysninger eller en ny vurdering av gjeldende opplysninger viser at rester av plantevernmidler eller grenseverdier for restmengder som er omfattet av denne forordning, kan være til skade for menneskers eller dyrs helse. Når det gjelder ferske produkter, reduseres Kommisjonens frist for å treffe en beslutning til sju dager. Kapittel VII Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier for restmengder
Artikkel 36Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier for restmengder
1. Støttetiltak med hensyn til harmoniserte grenseverdier for restmengder av plantevernmidler skal innføres på fellesskapsplan, herunder:- en database som sammenfatter Fellesskapets regelverk for grenseverdier for restmengder av plantevernmidler, som er tilgjengelig for offentligheten,
- Fellesskapets egnethetsprøvinger som nevnt i artikkel 28 nr. 3,
- undersøkelser og andre tiltak som er nødvendige for å utarbeide og utvikle lovgivning og tekniske retningslinjer om rester av plantevernmidler, som særlig tar sikte på å utvikle og bruke metoder for å vurdere sammenlagte og kumulative virkninger, samt synergivirkninger,
- undersøkelser som er nødvendige for å vurdere forbrukeres og dyrs eksponering for rester av plantevernmidler,
- undersøkelser som er nødvendige for å understøtte kontrollaboratoriene, når analysemetoder ikke kan kontrollere de fastsatte grenseverdiene for restmengder.
2. Alle nødvendige gjennomføringsbestemmelser om de tiltakene som er nevnt i nr 1, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten i artikkel 45 nr. 2. Kapittel VIII Samordning av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 38Utpeking av nasjonale myndigheter
Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere nasjonale myndigheter for å samordne samarbeidet med Kommisjonen, myndigheten, andre medlemsstater, fabrikanter, produsenter og dyrkere med hensyn til anvendelse av denne forordning. Dersom en medlemsstat utpeker mer enn én myndighet, skal den angi hvilken av de utpekte myndighetene som skal være kontaktpunkt.De nasjonale myndighetene kan delegere oppgaver til andre organer.Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og myndigheten om navn og adresser på de utpekte nasjonale myndighetene. Artikkel 39Myndighetens samordning av opplysninger om grenseverdier for restmengder
Myndigheten skal:- samordne sitt arbeid med rapporterende medlemsstat som er utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF med hensyn til et virksomt stoff,
- samordne sitt arbeid med medlemsstatene og Kommisjonen med hensyn til grenseverdier for restmengder, særlig med sikte på å oppfylle kravene i artikkel 41.
Kapittel IX Gjennomføring
Artikkel 43Vitenskapelig uttalelse fra myndigheten
Kommisjonen eller medlemsstaten kan anmode myndigheten om en vitenskapelig uttalelse om tiltak som har å gjøre med risikovurdering i henhold til denne forordning. Kommisjonen kan fastsette en tidsfrist for når en slik uttalelse skal foreligge. Artikkel 44Framgangsmåte for vedtakelse av myndighetens uttalelser
1. Når myndighetens uttalelser i henhold til denne forordning bare krever vitenskapelig eller teknisk arbeid som innebærer anvendelse av alminnelig anerkjente vitenskapelige eller tekniske prinsipper, kan myndigheten, med mindre Kommisjonen eller en medlemsstat har innvendinger, avgi uttalelsene uten samråd med vitenskapskomiteen eller vitenskapsgruppene som er nevnt i artikkel 28 i forordning (EF) nr. 178/2002.2. Gjennomføringsbestemmelsene i henhold til artikkel 29 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 178/2002 skal angi de tilfellene der nr. 1 i denne artikkel får anvendelse. Kapittel X Sluttbestemmelser
Artikkel 48Oppheving og tilpasning av lovgivning
1. Direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF oppheves med virkning fra den datoen som er nevnt i artikkel 50 annet ledd.2. Artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF erstattes med følgende:- grenseverdiene for restmengder for de landbruksproduktene som er berørt av bruken nevnt i godkjenningen, er fastsatt eller endret i samsvar med forordning (EF) nr. 396/2005, der det er relevant»