Laster dokumentet …
Merknader til de enkelte bestemmelser
Til § 1 og § 2 – Formål og virkeområde
Forskriften gir utfyllende bestemmelser til energiloven § 4-3 fjerde ledd. Dette omfatter et rammeverk for et system for opprinnelsesgarantier i Norge. Forskriften oppfyller kravene til opprinnelsesgarantier i EU-direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet) artikkel 15 og direktiv 2004/8/EF (CHP-direktivet) artikkel 5.
Forskriften er utformet slik at all produksjon av elektrisk energi i Norge kan få utstedt opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene utstedes til produsenter av elektrisk energi for varedeklarasjonsformål, og er ikke en del av den fysiske kraftleveransen. Opprinnelsesgarantiordningen skal være et pålitelig verktøy for dokumentasjon av produksjonskilden til all elektrisk energi i Norge.
Til § 3 – Definisjoner
Definisjonen av fornybar energi og bioenergi bygger på fornybardirektivet artikkel 2 bokstav a og e.
Høyeffektiv kraftvarme: Definisjonen av kraftvarme og høyeffektiv kraftvarme bygger på direktiv 2004/8/EF (CHP-direktivet) artikkel 3 henholdsvis bokstav a, d og i, samt vedlegg III bokstav a. Kraftvarme er kombinert produksjon av elektrisk energi og termisk energi i en og samme prosess til samme tid, også kalt kogenerering. Høyeffektiv kraftvarme er en slik kogenereringsprosess der det settes spesifikke krav til effektiviteten. I CHP-direktivet vedlegg III (a), og i denne forskriften kreves det 10 prosent brenselsbesparelse i forhold til separat produksjon av elektrisk energi og varme. For mikro- og minikogenereringsanlegg, installert elektrisk effekt under 1 MW, stilles det kun krav om brenselsbesparelse, uten angitt prosentsats.
Forskrift om opprinnelsesgarantier § 3 bokstav c definerer høyeffektiv kraftvarme. § 3 bokstav c annet ledd fastslår at brenselsbesparelsen for høyeffektiv kraftvarme skal beregnes ut fra fastsatte referanseverdier og etter formlene i vedlegg III til direktiv 2004/8/EF (CHP-direktivet). Med hjemmel i direktiv 2004/8/EF artikkel 4 har Kommisjonen ved kommisjonsbeslutning 2011/877/EU av 19. desember 2011 fastsatt referanseverdier til bruk for å klassifisere høyeffektive kraftvarmeanlegg. Ved beslutning 2011/877/EU ble kommisjonsvedtak 2007/74/EF opphevet. Bakgrunnen for endrede referanseverdier er blant annet at siden forrige kommisjonsvedtak i 2007, har ny teknologi blitt utviklet. Denne teknologien muliggjør økt brenselsbesparelse ved kogenerering. På denne bakgrunn endret man ved beslutning 2011/877/EU referanseverdiene for når kogenerering kan anses å medføre en så stor brenselsbesparelse at den kan sies å være høyeffektiv. Oppfyller produksjonen kravene til høyeffektiv kraftvarme, jf. forskriften § 3 og § 6, gir produksjonen grunnlag for tildeling av opprinnelsesgarantier. Beslutning 2011/877/EU ble inntatt under pkt. 24b i EØS-avtalen vedlegg IV ved EØS-komiteens beslutning av 1. februar 2013. Ordlyden i § 3 bokstav c annet ledd er justert slik at det fremkommer direkte at referanseverdiene norske myndigheter skal anvende er de samme som brukes i EU. Dette er gjort ved at det er tatt inn en henvisning til kommisjonsbeslutning 2011/877/EU. Beskrivelsen av beregningsmetoden for å komme frem til mengde høyeffektiv kraftvarme oppfyller kravene i CHP-direktivet artikkel 5 (5) annet strekpunkt. Bestemmelsen inngikk frem til 1. januar 2012 som § 6 annet og tredje ledd om krav til innholdet i opprinnelsesgarantier. Med virkning fra 1. januar 2012 ble bestemmelsene om beregningsmetoden inntatt som § 3 bokstav c nytt annet og tredje ledd.
Opprinnelsesgaranti: Energimengden i en opprinnelsesgaranti er satt til 1 MWh. Videre skal opprinnelsesgarantien utstedes for produksjon i en angitt tidsperiode, samt spesifisere øvrige forhold knyttet til energiproduksjonen. Det utstedes elektroniske opprinnelsesgarantier som behandles i et elektronisk register. Dette er i tråd med nye krav fastsatt i fornybardirektivet; se direktivet artikkel 2 (j) og artikkel 15.
Registeransvarlig: Statnett SF er utpekt av departementet som utsteder av opprinnelsesgarantier.
Tidsperiode: Fornybardirektivet stiller krav om at produksjonen skal tidfestes. Av forskriften følger det at produksjonen oppgis for et tidsrom. Tidsrommet skal angis fra en dato til og med en gitt dato innen samme kalenderår, jf. fornybardirektiv II artikkel 15 nr. 6 (a). Ingen opprinnelsesgarantier skal utstedes med tidsperiode i to forskjellige år. Restproduksjon fra et år kan overføres til første utstedelsesperiode i påfølgende år. Det er viktig å skille ulike produksjonsår fra hverandre når opprinnelsesgarantiene brukes til informasjonsformål.
Til § 4 – Kategorier av opprinnelsesgarantier
Forskriften har følgende kategorier for inndeling av produksjonsanlegg:
Fornybar produksjon: Elektrisk energi som produseres fra en fornybar energikilde Høyeffektiv kraftvarme: All produksjon som går inn under begrepet høyeffektiv kraftvarme (kogenerering) Annen produksjon: Produksjon som ikke omfattes av a eller b.
Bokstav a oppfyller fornybardirektivet artikkel 15 og bokstav b oppfyller CHP-direktivet artikkel 5. Bokstav c omfatter all annen produksjon, slik at ordningen med opprinnelsesgarantier dekker all produksjon av elektrisk energi i Norge.
Til § 5 – Innhold i opprinnelsesgarantier for elektrisk energi fra fornybare energikilder
Bestemmelsen oppfyller de krav som følger av fornybardirektivet artikkel 15 for fornybare kilder. Vilkårene er kumulative.
De tre ulike kategoriene for opprinnelsesgarantier skal skilles klart fra hverandre, og det skal klart fremgå av garantien om den elektriske energien stammer fra fornybar produksjon, høyeffektiv kraftvarme eller annen produksjon. Kravet til angivelse av energikilde følger av fornybardirektiv II artikkel 15 nr. 6 (a). Tidsperiode, se § 3 bokstav j. Navn, beliggenhet og installert effekt, samt midlere årsproduksjon for vannkraft og vindkraft: Disse kravene til innholdet i en opprinnelsesgaranti følger av fornybardirektiv II artikkel 15 nr. 6 (c). Registeret skal kunne spore opprinnelsesgarantier tilbake til de aktuelle kraftverkene. Direktiv 2001/77/EF stilte kun krav om at kapasiteten skulle oppgis for vannkraftverk. Fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF) artikkel 15 nr. 6 (c) stiller et generelt krav om at kapasiteten til det relevante produksjonsanlegget skal oppgis i en opprinnelsesgaranti. I forskriften legges det opp til at installert effekt oppgis for alle produksjonsteknologier. For vindkraft og vannkraft skal også midlere årsproduksjon oppgis. For produksjon fra andre energikilder kan dette være vanskelig tilgjengelige størrelser, og det stilles derfor ikke krav om dette. Eventuell mottatt statlig støtte: Brukerne av opprinnelsesgarantier skal få opplysninger om det aktuelle anlegget har mottatt statlig støtte og omfang av støtten. Type støtte som er mottatt skal angis, for eksempel investeringsstøtte. Krav om at slik opplysning fremgår av opprinnelsesgarantien følger av fornybardirektiv II artikkel 15 nr. 6 (d). Datoen for anleggets idriftsettelse: Med dato for anleggets idriftsettelse menes tidspunktet når anlegget første gang leverer kraft til nettet. Krav om slik opplysning i opprinnelsesgarantien følger av fornybardirektivet artikkel 15 nr. 6 (e). Dersom det oppstår større forsinkelser under prøvedriften av anlegget, kan en senere dato legges til grunn når anlegget anses å være i stabil drift.
Til § 6 – Innhold i opprinnelsesgarantier for høyeffektiv kraftvarme
Bestemmelsen oppfyller de krav som settes i CHP-direktivet artikkel 5. Vilkårene i bokstav a til bokstav j er kumulative.
Bokstav a til og med bokstav d går noe lenger enn det som kreves av CHP-direktivet artikkel 5. Det er imidlertid en fordel at alle opprinnelsesgarantier er sammenlignbare ved at de inneholder samme type informasjon.
Type brensel og dets nedre brennverdi. Bestemmelsen oppfyller første del av kravene i CHP-direktivet artikkel 5 (5) første strekpunkt. Brukeren skal få opplyst hvilken type brensel som benyttes i produksjonen. Anvendelsen av varmen fra kraftvarmeprosessen. Dette punktet oppfyller annen del av kravene i CHP-direktivet artikkel 5 (5) første strekpunkt. Det legges opp til at det skilles mellom bruk av varme til for eksempel industri, fjernvarme eller i landbruk. Brenselsbesparelse. Dette punktet oppfyller CHP-direktivet 5 (5) tredje strekpunkt som krever at brenselsbesparelsen ved høyeffektiv kraftvarmeproduksjon skal oppgis. Angivelse av brenselsbesparelsen dokumenterer fordelen ved bruk av CHP-teknologi, som i første rekke er knyttet til redusert bruk av brensel. Brenselsbesparelsen skal beregnes etter vedlegg III til CHP-direktivet og kommisjonsvedtak 2007/74/EF, jf. § 3 bokstav c annet og tredje ledd. Tilsvarer § 5 bokstav e. Tilsvarer § 5 bokstav f. Tilsvarer § 5 bokstav g.
Til § 7 – Innhold i opprinnelsesgarantier for annen produksjon av elektrisk energi
Det er ingen direktivkrav til slike opprinnelsesgarantier, men bestemmelsen er tilpasset bestemmelsene som er gitt for andre typer opprinnelsesgarantier. All produksjon som ikke er elektrisk energi fra fornybare energikilder eller elektrisk energi fra høyeffektiv kraftvarme skal komme i denne kategorien.
Til § 8 – Godkjennelse og kategorisering av anlegg
NVE gis myndighet til å godkjenne og kategorisere anlegg til ordningen. NVE har informasjon om alle produksjonsanlegg i Norge. Godkjenning og kategorisering vil bestå i en kontroll av om anlegget fyller vilkårene for å få utstedt opprinnelsesgaranti, bestemme kategori og stille krav til måling.
NVE vil godkjenne anlegg som er i drift eller er klare for idriftssettelse etter søknad. Ordningen er basert på elektronisk søknadsbehandling. I de fleste tilfeller vil NVE allerede ha informasjon om anleggene. Denne informasjonen vil fremkomme i et forhåndsutfylt søknadsskjema når søkeren logger seg inn i NVEs system for opprinnelsesgarantier. Dersom NVE trenger mer informasjon om anleggene, måleutstyret eller brensel, vil innehaver av anlegget selv være ansvarlig for å gi nødvendig informasjon. NVE har ansvaret for å kvalitetssikre informasjonen.
Følgende rutine for godkjennelse anlegg gjelder:
Søker logger seg inn på NVEs nettsider for opprinnelsesgarantier. Søknadsskjema fylles ut elektronisk. Data om anlegget i NVEs registre oppdateres og kvalitetssikres etter behov i samarbeid med eier/driftsansvarlig av kraftverket. Det er mulig å lagre søknadsskjema underveis. Når all nødvendig informasjon er fylt inn sendes søknaden til NVE.
Til § 9 – Utstedelse av opprinnelsesgarantier
Statnett SF er avregningsansvarlig og er av departementet tildelt ansvaret for utstedelse av opprinnelsesgarantier. Statnett SF er på denne bakgrunn registeransvarlig.
Registeransvarlig vil utstede opprinnelsesgarantiene for anlegg som er godkjent. Grunnlaget vil være målt produksjon som er sendt inn i forbindelse med Statnetts avregning av nettet. I utgangspunktet skal opprinnelsesgarantiene utstedes fortløpende etter hvert som måledata kommer inn. Registeransvarlig kan bruke en rimelig tidsperiode på kontroll og administrative prosedyrer før opprinnelsesgarantier utstedes.
Det kan utstedes opprinnelsesgarantier til produksjonsanlegg som har produksjon som faller innenfor flere kategorier samtidig. Dette gjelder for eksempel avfallsforbrenningsanlegg, der deler av brenselet er fornybart og andre deler ikke er det. Ved utstedelse av opprinnelsesgarantier til slike anlegg, skal det aktuelle anlegget få opprinnelsesgarantier i relasjon til andelen produsert elektrisk energi fra hver energikilde.
Med virkning fra 1. januar 2012 ble det fastsatt i fjerde ledd nytt annet punktum at energi brukt til pumping av vann skal trekkes fra ved beregningen av den mengde produserte MWh som skal danne grunnlag for utstedelse av opprinnelsesgarantier.
Frem til 1. januar 2012 satte tidligere fjerde ledd (nåværende femte ledd) en maksimal varighet for opprinnelsesgarantier til fem år fra utstedelsestidspunktet. Fjerde ledd ble med virkning fra 1. januar 2012 endret til femte ledd. Innholdsmessig ble bestemmelsen også endret, slik at bestemmelsen fullt ut reflekterer de krav til varighet på maksimalt 1 år som følger av fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF) artikkel 15 nr. 3.
Til § 10 – Måling
Med hjemmel i § 8 tredje ledd kan NVE stille krav til måling for å godkjenne anlegg for mottakelse av opprinnelsesgarantier.
For produksjonsanlegg i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (MAF), gjelder kravene fastsatt i nevnte forskrift § 3-10 første ledd og § 3-3 syvende ledd.
Opprinnelsesgarantier utstedes på grunnlag av netto produksjon. Med netto produksjon menes brutto produksjon i et kraftverk, målt på generatorklemme, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator.
Dersom måledata som sendes avregningsansvarlig er brutto målinger, skal det for produksjonsanlegg som ikke er omfattet av MAF fremlegges en beregning av korreksjonsfaktor som tar hensyn til forbruket i anleggets hjelpesystemer og tap i anleggets transformatorer. Beregningen skal foretas av en uavhengig tredjepart. Dette gjelder eksempelvis produksjonsanlegg som ikke er tilknyttet et nettselskaps nett eller produksjonsanlegg hvor kun nettoutvekslingen mot et nettselskaps nett innrapporteres til avregningsansvarlig.
For produksjonsanlegg som er omfattet av MAF skal innrapporterte måleverdier for produksjon reduseres med 2 prosent før utstedelse av opprinnelsesgarantier, dersom det ikke fremlegges dokumentasjon for beregning av korreksjonsfaktor.
Til § 11 – Register for opprinnelsesgarantier
Registeransvarlig har etablert et elektronisk register. Det legges til grunn at registeret er egnet til å skape tillit til ordningen med opprinnelsesgarantier. Dette innebærer at alle transaksjoner som gjøres med opprinnelsesgarantier fra de blir utstedt til de eksporteres eller innløses og går ut av sirkulasjon skal loggføres i registeret. Registeret skal også legge til rette for omsetning med opprinnelsesgarantier på en objektiv og ikke-diskriminerende måte. Dette innebærer blant annet å gjøre statistikk tilgjengelig for interessenter. Videre settes det krav om at det norske registeret skal kunne kommunisere med tilsvarende registre i andre EØS-land. Norge er etter fornybardirektivet artikkel 15 nr. 9 og CHP-direktivet artikkel 5 nr. 6 forpliktet til å anerkjenne opprinnelsesgarantier fra alle EØS-land.
Registeransvarlig har ansvaret for å utarbeide statistikk over utstedte, omsatte, eksporterte, importerte og innløste opprinnelsesgarantier. Dette skal genereres automatisk, og slik statistikk skal gjøres tilgjengelig for allmennheten, for eksempel på Statnetts nettside.
Til § 12 – Innløsning av opprinnelsesgarantier
Innløsning av en opprinnelsesgaranti skal forstås som at denne tas ut av sirkulasjon slik at den ikke lenger kan omsettes. Dette kan gjøres av registeransvarlig på forespørsel fra innehaver av opprinnelsesgarantiene, eller direkte av innehaver dersom den tekniske løsningen tillater det.
En opprinnelsesgaranti er brukt når den blir innløst. Hensikten med innløsing av opprinnelsesgarantier er å hindre at en opprinnelsesgaranti brukes flere ganger. En opprinnelsesgaranti skal bare kunne brukes til ett formål og kun én gang. Det er ikke adgang til for eksempel først å bruke en opprinnelsesgaranti til forbrukerrettet informasjon i Norge, og deretter eksportere opprinnelsesgarantien. Dette reflekterer at den elektriske energien opprinnelsesgarantien representerer bare kan brukes en gang.
Forskriften regulerer ikke bruk av opprinnelsesgarantier direkte. Det settes imidlertid noen begrensinger for bruken av opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier er et verktøy for dokumentasjon av produksjon av elektrisk energi, og kan ha flere bruksområder. Det er opp til markedet og eventuelt andre bestemmelser fra myndighetene å avgjøre når og hvordan en opprinnelsesgaranti brukes.
Med dokumentasjonsformål forstås informasjon om type produksjon av elektrisk energi som ligger til grunn for opprinnelsesgarantien. Informasjonen kan være rettet for eksempel mot sluttbrukere av strøm eller allmennheten ellers.
Opprinnelsesgarantier kan benyttes til å endre individuell varedeklarasjon i henhold til forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling og avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (målings- og avregningsforskriften).
Til § 13 – Finansiering
Registeransvarlig skal finansiere ordningen på samme måte som avregningsansvarliges oppgaver. Dette er blant annet er regulert gjennom målings- og avregningsforskriften. Registeransvarlig skal investere i systemer som fører til effektiv drift og utvikling.
NVE skal godkjenne gebyrstrukturen. Departementet legger til grunn at gebyrene utformes slik at de er rimelige og formålstjenlige.
Til § 14 – Tilsyn
NVE fører tilsyn med ordningen for opprinnelsesgarantier.
Til § 15 – Pålegg
NVE kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften.
Til § 16 – Overtredelsesgebyr
Energiloven § 10-7 gir hjemmel for å ilegge av overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bl.a. bestemmelsene i energiloven kapittel 3 til 9 og forskrifter samt pålegg gitt i medhold av nevnte bestemmelser.
For at overtredelse av bestemmelser i forskriften om opprinnelsesgarantier eller pålegg gitt i medhold av denne skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, må dette være «særskilt bestemt» jf. energiloven § 10-7 første ledd nr. 2.
I samsvar med dette er det i § 16 særskilt bestemt at det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av visse bestemmelser i forskriften om opprinnelsesgarantier, samt ved overtredelse av pålegg gitt i medhold av § 15.
Muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr vil bidra til at bestemmelsene i forskriften etterleves, og at formålet med bestemmelsene oppnås. Tvangsmulkt eller straff vil være lite egnet som reaksjon ved brudd på bestemmelsene.
For at et ilagt gebyr skal få tilstrekkelig preventiv virkning, må bl.a. økonomisk evne tillegges vekt ved utmålingen av overtredelsesgebyret. Samtidig skal ikke reaksjonen være urimelig eller uforholdsmessig. Hva som er en formålstjenlig reaksjon, må derfor vurderes konkret ut fra overtredelsens grovhet, overtredelsens omfang og virkninger, eventuell gjentakelse samt fordel eller fortjeneste, økonomisk evne og utvist skyld.
En beslutning om overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak som i henhold til forvaltningsloven kan påklages til overordnet forvaltningsmyndighet. Det vil på vanlig måte også være anledning til sivilrettslig prøving av saken for domstolene. Det vises i denne forbindelse til Sanksjonslovutvalgets gjennomgang og drøftelse av dette i NOU 2003:15 side 195 flg.
Til § 17 – Dispensasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriften. NVE bestemmer hva som utgjør særlige tilfeller.