Bestemmelsen gir Nasjonalt folkehelseinstitutt hjemmel for utlevering av opplysninger i registeret og mottaker får rettsgrunnlag for behandling av opplysningene gjennom melding til Datatilsynet. Dette fremkommer konkret gjennom meldeplikten i tredje ledd. Bestemmelsen er en oppfølging av NOU 1997:26 Tilgang til helseregistre for å sikre tilgang til registerdata. Første ledd oppstiller fem vilkår for at en utlevering av opplysninger til en bestemt bruk (for eksempel i et forskningsprosjekt) skal kunne skje etter bestemmelsen. Alle vilkårene skal være oppfylt for at utlevering kan skje. Mottaker skal overfor Nasjonalt folkehelseinstitutt godtgjøre at kravene er oppfylt, og Nasjonalt folkehelseinstitutt skal før utlevering skjer vurdere om vilkårene er oppfylt. Mottakeren har et selvstendig ansvar for å sørge for at behandling av opplysninger skjer i henhold til vilkårene. Dersom Nasjonalt folkehelseinstitutt avslår en søknad om utlevering av opplysninger, vil et avslag kunne bringes inn for overordnet forvaltningsorgan som er Helse- og omsorgsdepartementet.
Det første vilkåret er at mottaker skal behandle opplysningene til et uttrykkelig angitt formål innenfor Abortregisterets formål (§ 1-3). Det følger av helseregisterloven § 11 at enhver behandling av helseopplysninger skal være formålsbestemt. Mottaker av opplysninger fra Abortregisteret skal konkret angi det formål opplysningene skal benyttes til, for eksempel til forskningsprosjekter eller for kvalitetssikring av helsetjeneste eller helseforvaltning. Mottakeren skal tilstrebe klare og presise formålsangivelser. Dersom en forsker ønsker tilgang til opplysninger til andre formål, for eksempel samfunnsforskning, vil det kreves hjemmelsgrunnlag i konsesjon. Videre vil § 1-4 om forbud mot bruk fungere som en sperre mot utlevering av opplysninger til formål i strid med Abortregisterets formål. Det andre vilkåret er at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen. I likhet med kravet om formålsbestemthet er det et grunnkrav ved behandling av helseopplysninger at opplysningene som behandles skal være relevante og nødvendige for å nå formålet med behandlingen. Med nødvendig menes at en ikke skal behandle flere opplysninger enn formålet krever. Kravet om at opplysningene skal være relevante setter grense for hvilke opplysninger som kan trekkes med i behandlingen.
Det tredje vilkåret krever at mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger. Avidentifiserte helseopplysninger er definert som helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet. Avidentifiserte opplysninger skal være anonyme på mottakerens hånd.
De er imidlertid juridisk sett ikke anonyme så lenge det finnes en instans som beholder en nøkkelfil (også kalt en koblingsbro), som gjør at personidentifikasjon kan tilbakeføres, eller det avidentifiserte datasettet kan tilføres nye opplysninger. Selv om det i fra Abortregisteret kun er aktuelt å utlevere avidentifiserte opplysninger, vil det likevel være en begrensning i forhold til hva mottakeren skal behandle for de tilfeller der mottaker innehar egne opplysninger fra andre kilder, som gjør at opplysninger fra Abortregisteret sammen med egne opplysninger til sammen kan bli personidentifiserbare og gi tilkjenne enkeltpersoner. Slik utlevering vil kreve eget behandlingsgrunnlag etter § 3-3, det vil si konsesjon fra Datatilsynet. Utlevering av avidentifiserte data til mottakere som skal behandle opplysninger innenfor Abortregisterets formål er ikke i strid med helsepersonellovens eller forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.
Det fjerde vilkåret er at behandlingen av opplysningene blir vurdert som ubetenkelig ut fra etiske hensyn. Ubetenkelig henspiller blant annet på om forskningsprosjektet er berettiget og forsvarlig. Bruk av anonyme opplysninger fra registre fastsatt i henhold til helseregisterloven § 8 er unntatt fra fremleggelsesplikten for de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Det er den ansvarlige for prosjektet som er ansvarlig for at behandlingen av opplysningene og bruken av dem er ubetenkelig, men Norsk pasientregister skal også vurdere dette før utlevering av anonyme og avidentifiserte opplysninger fra registeret. Det femte vilkåret er at behandlingen av opplysningene tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven § 8 og § 9. Det er særlig bestemmelsene i § 8 d og § 9 h som er aktuelle. § 8 d krever at behandlingen er nødvendig for å «utføre en oppgave av allmenn interesse» og § 9 h at «behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte». Datatilsynet og Personvernnemndas praksis vil være relevante for forståelsen av disse vilkårene. Annet ledd fastslår at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan stille vilkår ved utlevering av opplysninger som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers kan medføre for de registrerte. De vilkår som settes må være i samsvar med god forvaltningspraksis og være saklig begrunnet i de hensyn som etter forskriften og overordnet lovgivning skal ivaretas. Aktuelle vilkår kan for eksempel gjelde en bestemt bruk av opplysninger, oppbevaring, rapportering og tidsfrist for sletting. Vilkårene som kan settes til en utlevering skal begrunnes ut fra personvernhensyn. Personopplysningsloven § 35 gir en likelydende mulighet for Datatilsynet til å stille vilkår når det gis konsesjoner, og praksis etter den bestemmelsen vil være relevant også for utlevering etter denne bestemmelse.
Etter tredje ledd får mottakeren av de avidentifiserte opplysningene det nødvendige hjemmelsgrunnlag for den aktuelle behandlingen gjennom melding til Datatilsynet etter helseregisterloven § 29. Mottaker behøver ikke ha dispensasjon fra taushetsplikten for å motta avidentifiserte opplysninger etter § 3-2. Ved utlevering av opplysninger fra Abortregisteret menes utlevering både til forskere internt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og eksterne forskere og forskere tilknyttet andre institusjoner.