Historisk tilknytning:Naturbetingede faktorer:Menneskelige faktorer:Omdømme:Tørrfisk produsert i Lofoten har vært en svært viktig handelsvare i mange århundrer. De naturgitte forholdene for produksjon av tørrfisk i Lofoten er spesielt gode, og har lagt grunnlaget for utviklingen av produksjonsprosessen og næringen sin lange kultur og historie i Lofoten. Helt frem til midten av 1800-tallet var tørrfisk det viktigste salgsproduktet av norsk fisk.
De første regulære forsendelser med tørrfisk gikk trolig til England tidlig på 1100-tallet. Både i England, Tyskland og Frankrike var det på denne tiden en kraftig befolkningsøkning, og man hadde behov for de tilskudd av mat som var mulig å skaffe. Samtidig ble Kirkens påbud om å avstå fra å spise kjøtt i fastetida og mange andre dager i året innskjerpet. Tørrfisk ble derfor et betydelig supplement i kostholdet der. Den gode holdbarheten tørrfisk hadde gjorde at verken transportavstand eller -tid ble et problem. Frem til begynnelsen av 1300-tallet gikk den vesentligste delen av tørrfiskeksporten til England.
At tørrfiskproduksjon hadde stor betydning i Norge i middelalderen viser flere forordninger fra 1300-tallet. Bl.a. pålegger en forordning fra kong Håkon 5. i år 1313 at alle søksmål i Hålogaland skulle hvile under skreifisket fra 2. februar til 25. mars. Også det at tørrfisken ble brukt som betalingsmiddel og konkurrerte ut smør som landskyld, viser den store betydningen tørrfiskproduksjonen hadde.
På 1500-tallet regnes tørrfisken som Norges viktigste eksportprodukt, og var bedre betalt enn korn. Verdien av tørrfiskhandelen fremkommer bl.a. i oppgaver fra 1563, da over 200 jekter deltok i jektefarten fra Lofoten til Bergen. De omlag 2 000 tonn tørrfisk som jektene fraktet representerte en verdi på 105 000 daler, noe som var det tredobbelte av Norges samlede faste statsinntekter den gang. I de hundreårene da tørrfisk var den viktigste handelsvaren, kom tre av fire eksporterte rundfisk fra Lofoten. Størstedelen av tørrfisken ble fraktet til Bergen for videre salg. Årlig utførsel av tørrfisk har blitt beregnet til 4 000 tonn på 1300-tallet, 6 600 tonn på 1600-tallet, 11 000 tonn i 1790 og 18 000 tonn i 1890. Størst var tørrfiskproduksjonen i perioden 1920–1929 med et 10-års gjennomsnitt på 26 600 tonn tørrfisk.