Gulløye er en gammel potetsort uten kjent opprinnelse, en såkalt landsort. Sorten er registrert i Offisiell norsk sortsliste og er tatt vare på i Nordisk Genbank (NGB nr. 3175). Gulløye dyrkes i dag kommersielt bare i Nord-Norge og på Island. Sorten har også vært dyrket i nordlige områder i Finland og i Sverige.
Trolig kom Gulløye til Kvæfjord i Troms med svenske rallarer i 1905. Allerede fra 1924–1930 var poteten med i sorts- og kvalitetsutprøving på Holt i Troms, men det er først noe senere at den blir en av de viktigste sortene i Nord-Norge. I et skriv fra 1948 (Flovik) omtales Gulløye slik; «den er en meget god matpotet og er derfor ganske sterkt etterspurt til bruk i privathusholdninger». Poteten var nå spredt over hele Troms og også i enkelte distrikter i Finnmark. De fleste dyrket poteten til hjemmebruk, men enkelte også for salg. I et skriv fra 1956 (Furnes) omtales Gulløye sammen med Mandel som den mest utbredte kvalitetssort i Nordland.
Gulløye er godt tilpasset vekstvilkårene i Nord-Norge med kjølig klima og sollys døgnet rundt i store deler av vekstsesongen. Gulløye er en halvtidlig sort, og trenger ikke så stor varmesum for å utvikle seg. Dyrket i Nord-Norge gir Gulløye meget bra avlinger og god kvalitet (høyt tørrstoffinnhold). Sorten har meget dårlig resistens mot de fleste potetsykdommer som bl.a. tørråte og potetvirus. Det relativt kjølige klimaet i Nord-Norge hemmer imidlertid forekomsten og smittegraden av disse potetsykdommene, og hittil er det ikke registrert tilfeller av tørråte i Nord-Troms og Finnmark.
Sorten er skjør med hensyn til skader og tilhørende utvikling av sykdommer, og krever erfaring med dyrking og tilpasset dyrkingsteknikk.
Gulløye har god matkvalitet, og er sammen med sortene Mandel og Ottar rangert på topp med hensyn til smakelighet. Gulløye har et omdømme som en spesiell nordnorsk potet og regnes der som selve gourmetpoteten.