[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –VEDTATT DENNE FORORDNING:]under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember 1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, særlig artikkel 3 nr. 5, artikkel 4 nr. 5, artikkel 5 nr. 4, artikkel 8 nr. 7, artikkel 16 nr. 3 og artikkel 19 nr. 1, og ut fra følgende betraktninger:
1. De opprinnelige kravene til veterinærkontroller av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, ble fastsatt i rådsdirektiv 90/675/EØF, som ble opphevet og erstattet med direktiv 97/78/EF. 2. På bakgrunn av de erfaringene som er gjort siden direktiv 90/675/EØF ble vedtatt, er det foretatt noen endringer i framgangsmåtene innført ved direktiv 97/78/EF. Kommisjonsvedtak 93/13/EØF av 22. desember 1992 om fastsettelse av framgangsmåtene for veterinærkontroller ved Fellesskapets grensekontrollstasjoner ved innførsel av produkter fra tredjestater, sist endret ved vedtak 2003/279/EF, ble gjort på grunnlag av førstnevnte direktiv og bør derfor ajourføres. 3. Sertifikatet som utstedes når veterinærkontrollen er gjennomført, og som for tiden er fastsatt i vedlegg B til vedtak 93/13/EØF, bør tilpasses for å ta hensyn til endringene i framgangsmåtene både når det gjelder forsendelser som oppfyller fellesskapsbestemmelsene, og forsendelser som ikke oppfyller fellesskapsbestemmelsene, uansett om det gjelder import til eller transitt gjennom Fellesskapet. 4. Nærmere regler for bruken av nevnte sertifikat er fastsatt i kommisjonsvedtak 2000/208/EF av 24. februar 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til transitt på vei av produkter av animalsk opprinnelse fra en tredjestat til en annen tredjestat gjennom Det europeiske fellesskap, og i kommisjonsvedtak 2000/571/EF av 8. september 2000 om fastsettelse av nærmere regler for veterinærkontroll av produkter fra tredjestater som innføres til frisoner, frilagre, tollagre eller til leverandører som forsyner fartøyer i internasjonal sjøfart. 5. Det er imidlertid nødvendig å fastsette særlige regler for den praktiske håndteringen av sertifikatet i situasjoner der det foretas veterinær klarering av forsendelser ved grensekontrollstasjonen, men der forsendelsene av skattemessige grunner holdes under tollmyndighetenes kontroll en viss tid. I slike tilfeller er det påkrevd med et sporingssystem, og det er nødvendig at de dokumentene som ledsager forsendelsene, er tydeligere.
6. For at ordningen med veterinærkontroller i det felles marked skal virke på en tilfredsstillende måte, bør alle opplysninger om et produkt samles i ett enkelt, enhetlig utformet dokument for å redusere de problemene som oppstår på grunn av språkforskjeller mellom medlemsstatene.
7. Nærmere regler for harmonisert prøvetaking og harmoniserte laboratorieundersøkelser av forskjellige typer produkter vil bli fastsatt i gjennomføringsbestemmelser senere. I mellomtiden bør nasjonale regler fortsatt få anvendelse, unntatt når det gjelder særlige vernetiltak.
8. Erfaringen har vist at det med sikte på å redusere bedrageri og forsøk på å unndra seg kontroller, er av grunnleggende betydning å ha gode opplysningskilder for alle forsendelser som innføres til Fellesskapet. Kontroll av manifester er en viktig del i denne innsamlingen av opplysninger, men dette er en svært omfattende og tidkrevende oppgave som bør automatiseres ved hjelp av elektronisk utstyr i den grad det er mulig.
9. I tillegg til en effektiv innsamling av aktuelle opplysninger fra alle relevante aktører, bør vedkommende myndighet få tilgang til tollmyndighetenes relevante databaser. Alle aktører bør være omfattet av dette databasesystemet for å sikre at ajourførte opplysninger er tilgjengelige for alle berørte parter.
10. Visse planteprodukter som kan overføre infeksjonssykdommer eller smittsomme sykdommer til dyr, skal gjennomgå veterinærkontroll. Det bør utarbeides en liste over slike produkter, samt en liste over tredjestater eller deler av tredjestater som har tillatelse til å eksportere slike produkter til Fellesskapet.
11. Små mengder av produkter av animalsk opprinnelse som passasjerer som ankommer fra tredjestater, har med for personlig konsum, kan unntas fra kravene om veterinærkontroll. Noen av disse produktene er underlagt et vernetiltak i samsvar med kommisjonsvedtak 2002/995/EF av 9. desember 2002 om fastsettelse av midlertidige vernetiltak ved import av produkter av animalsk opprinnelse for eget konsum. Henvisningene til disse tiltakene bør beholdes i påvente av at det vedtas permanente regler på dette området. 12. Tiltakene i denne forordning erstatter tiltakene fastsatt i vedtak 93/13/EØF, og nevnte vedtak bør derfor oppheves. 13. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
Artikkel 8Særlige regler for produkter som er en del av reisendes bagasje eller sendes som små forsendelser til privatpersoner
- Med forbehold for særlige EØS-regler for visse produkter, skal produktene nevnt I artikkel 16 nr. 1 bokstav a), b) og d) i direktiv 97/78/EF, ikke omfattes av de systematiske veterinærkontrollene som definert i kapittel 1 i nevnte direktiv, dersom de veier mindre enn 1 kg og er beregnet på personlig konsum.Slike produkter kan imidlertid innføres til EØS-området bare fra godkjente tredjestater eller deler av godkjente tredjestater.
- Nr. 1 skal ikke berøre reglene for dyrehelse og folkehelse fastsatt i det relevante EØS-regelverket.
- Når det gjelder små pakker som inneholder produkter av animalsk opprinnelse som innføres til Danmark fra Grønland og Færøyene for privatpersoners direkte konsum, skal vektgrensen fastsatt i nr. 1, være 5 kg.
- For fisk som er fanget ved sportsfiske og innføres til Finland, Island, Norge og Sverige fra Russland i reisendes personlige bagasje for privatpersoners direkte konsum, skal vektgrensen fastsatt i nr. 1, være 15 kg, eller det kan innføres én fisk uansett fiskens vekt.
Artikkel 9(Opphevet)
Opphevet
Artikkel 12Ikrafttredelse
[Denne forordning trer i kraft 1. mars 2004.Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.Utferdiget i Brussel, 22. januar 2004.]