Forskrift om dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 for drosjesentraler.

§ 1

Forskriften gjelder for samtlige drosjesentraler i riket.

Dispensasjonen gjelder ikke for pris- og anbudssamarbeid mellom drosjesentraler og mellom løyvehavere som er tilsluttet hver sine sentraler.

§ 2

Drosjesentraler gis dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 slik at de kan fastsette felles takstregulativ samt inngi felles pristilbud og anbud på vegne av de løyvehavere som er tilsluttet sentralen.

For drosjesentraler i områder med prisregulering gjelder forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil.

Drosjesentraler i områder uten prisregulering skal melde inn endringer i takstregulativ, herunder endringer i takster og takstsystemer, til Konkurransetilsynet samtidig som regulativet gjøres gjeldende for de løyvehavere som er tilsluttet sentralen.

§ 3

Løyvehavere som er tilsluttet sentralen har ved avtale med den enkelte kunde anledning til å ta lavere priser enn det som følger av sentralens fastsatte takstregulativ.

§ 4

Denne forskrift trer i kraft 1. november 2002. Samtidig oppheves Prisdirektoratets dispensasjon av 27. mars 1961 fra forskrifter om konkurransereguleringer av priser og avanser av 1. juli 1960. Videre oppheves dispensasjonene fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 for sentraler i følgende fylker og kommuner: Oslo, Akershus, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Trondheim, Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Stavanger, Randaberg, Sola, Sandnes, Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla.

Merknader

Generelle merknader

Drosjesentralene spiller en viktig rolle for effektiviteten i drosjenæringen. Sentralen kan ta imot bestillinger fra kunder og formidle dem til ledige drosjer. Dette gir stordriftsfordeler, samt muligheter for reduksjoner i kundenes søke- og ventetidskostnader. Videre velger sentralen ut hvilke drosjer som skal tildeles de bestilte oppdragene. Dette kan føre til kostnadsbesparelser i form av mindre tomkjøring og bedre kapasitetsutnyttelse, og dermed redusert ventetid for kundene. Det er først og fremst for bestilte enkeltturer det er ønskelig at medlemmene i en sentral opererer med et likt prissystem. I forbindelse med formidling av bestillinger og fordeling av slike oppdrag vil det være hensiktsmessig at samtlige drosjer tilsluttet sentralen opererer med et felles takstsystem. Sentralen kan da på en oversiktlig måte informere kunden om prisen ved bestilling av turen. Kunden kan også få mulighet til å sammenligne de ulike sentralenes priser for en bestemt tur. Videre vil de bestilte oppdragene bli utført til lavest mulig kostnad, fordi en lik pris forenkler sentralens fordeling av oppdrag og koordinering av drosjer, ved at oppdragene tildeles nærmeste ledige drosje.

Forskrift av 28. november 1997 nr. 1382 om prisopplysning for tjenester (prisopplysningsforskriften) gjelder for ervervsdrivendes salg av tjenester til forbruker, herunder for ervervsdrivende som utfører drosjekjøring.

Prisopplysningsforskriften § 3 fastsetter at ervervsdrivende så langt det er praktisk mulig skal opplyse om prisene for de tjenester som utføres. Prisinformasjonen skal gis ved prisoppslag eller ved at prisliste er utlagt på det stedet der tjenesten vanligvis bestilles, slik at prisinformasjonen er lett synlig for kunden.

§ 1

Forskriften gjelder for samtlige drosjesentraler i riket.

Dispensasjonen gjelder ikke for pris- og anbudssamarbeid mellom drosjesentraler og mellom løyvehavere som er tilsluttet hver sine sentraler.

§ 2

For drosjesentraler i områder med prisregulering gjelder forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil.

§ 3

Løyvehavere som er tilsluttet sentralen har ved avtale med den enkelte kunde anledning til å ta lavere priser enn det som følger av sentralens fastsatte takstregulativ.

§ 4 Merknader

Generelle merknader

Forskrift om dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 for drosjesentraler.

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

Merknader

Generelle merknader

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

Merknader

Generelle merknader

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Til § 2

Til § 3