Forskrift om parametrene for høyhastighetstog | Lov Norge
Forskrift
Forskrift om parametrene for høyhastighetstog
Forskrift om de grunnleggende parametrene for det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog
Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet
Laster lovteksten …
§ 1
Vedlegg I til denne forskrift inneholder definisjoner og spesifikasjoner som gjelder for de grunnleggende parametrene for delsystemet styring, kontroll og signal i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog, de såkalte ERTMS-spesifikasjoner i vedlegg II nr. 2 til forskrift av 8. april 1999 nr. 424 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog.
§ 2
Vedlegg II til denne forskriften inneholder definisjoner og kjennetegn som bør overholdes for de grunnleggende parametrer for det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog i vedlegg II nr. 2 til forskrift av 8. april 1999 nr. 424 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog.
§ 3
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 5. oktober 2001 nr. 1144 om de grunnleggende parametrene for delsystemet styring, kontroll og signal i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (ERTMS-spesifikasjoner).
Vedlegg I. ERTMS-spesifikasjoner
1. Beskrivelse av parameteren2. Spesifikasjoner2.1. ERTMS/ETCS:2.2. ERTMS/GSM-R:3. Forkortelser
DMI
Driver Machine Interface
ERTMS
European Rail Traffic Management System
FFFIS
Form Fit Function Interface Specification
FIS
Functional Interface Specification
LEU
Lineside Electronic Unit
MSISDN
Mobile Subscriber ISDN (Integrated Services Digital Network)
RAM
Reliability Availability Maintainability
RBC
Radio Block Centre
SSRS
Subsystem Requirements Specification
STM
Specific Transmission Module
Det integrerte delsystemet «styring, kontroll og signal», ERTMS (European Rail Traffic Management System) består av følgende to deler:
styrings-, kontroll- og signaldelen, ERTMS/ETCS (European Rail Traffic Management System/European Train Control System), som omfatter delsystemer som er montert om bord og delsystemer som er montert langs skinnegangen,
radio- og telekommunikasjonsdelen, ERTMS/GSM-R (European Rail Traffic Management System/GSM for Railways) bygger på standardene som gjelder for det offentlige GSM-nettet, og omfatter også utstyr både om bord og langs skinnegangen. GSM-R bygger på ETSI-standarden for GSM, fase 2+, og omfatter GPRS (Global Packet Radio Services) med bruksmuligheter som er særlig tilpasset jernbanedrift.
Vedlegg II
Innledning:1.Minste lasteprofil for infrastrukturer og profil for rullende materiell1.1Beskrivelse av parameteren1.1.1.Konstruksjonsprofil1.1.2.Profil for det rullende materiellet1.1.3.Forholdet mellom det rullende materiellets profil og konstruksjonsprofilen1.2.Kjennetegn som skal overholdes1.2.1.Lasteprofil for infrastruktur1.2.2.Det rullende materiellets profil2.Minste krumningsradius2.1.Beskrivelse av parameteren2.2.Kjennetegn som skal overholdes2.2.1Overhøyde2.2.2.Manglende overhøyde2.2.2.1.2.2.2.2.2.2.2.3.2.2.3.Krengetog2.2.4.Sidespor3.Sporvidde3.1.Beskrivelse av parameteren3.2.Kjennetegn som skal overholdes4.Største sporkrefter4.1.Beskrivelse av parameteren4.2.Kjennetegn som skal overholdes5.Minste perronglengde og største toglengde5.1.Beskrivelse av parameteren5.2.Kjennetegn som skal overholdes
6.Perronghøyde6.1.Beskrivelse av parameteren6.2.Kjennetegn som skal overholdes7.Tilførselsspenning7.1.Beskrivelse av parameteren7.2.Kjennetegn som skal overholdes7.2.1.Jernbanelinjer i kategori I7.2.2.Eksisterende jernbanelinjer i kategori I og jernbanelinjer i kategori II og III8.Kjøreledningenes geometri8.1.Beskrivelse av parameteren8.2.Kjennetegn som skal overholdes8.2.1.Kontakttrådhøyde8.2.2.Strømavtakernes dimensjoner8.2.3.Største tillatte utbøyning sideveis9.Akselbelastning9.1.Beskrivelse av parameteren9.2.Kjennetegn som skal overholdes10.Kjennetegn for elektriske grenseverdier for rullende materiell10.1.Beskrivelse av parameteren10.2.Kjennetegn som skal oppfylles11.Mekaniske grenseverdier for rullende materiell11.1.Beskrivelse av parameteren11.2.Kjennetegn som skal overholdes12.Grenseverdier for ytre elektromagnetiske forstyrrelser12.1.Beskrivelse av parameteren12.2.Kjennetegn som skal overholdes13.Grenseverdier for innvendig støy13.1.Beskrivelse av parameteren13.2.Kjennetegn som skal overholdes14.Største trykkvariasjon14.1.Beskrivelse av parameteren14.2.Kjennetegn som skal overholdes15.Største fall og stigninger15.1.Beskrivelse av parameteren15.2.Kjennetegn som skal overholdes16.Minste sporavstand16.1.16.2.Kjennetegn som skal overholdes16.2.1.Nye jernbanelinjer i kategori I16.2.2.Jernbanelinjer i kategori II17.Befordring av funksjonshemmede
Delsystemet «styring, kontroll og signal» bygger på spesifikasjonene i oversikten nedenfor.1 Disse spesifikasjonene vil om nødvendig bli revidert etter ERTMS-programmets forsøksfase («Master Plan»). Revisjonen vil bli forberedt av AEIF under en Change Control-prosedyre, og vil deretter bli framlagt for komiteen som fastsatt i artikkel 6 i direktiv 96/48/EF.
Dokument
Referansenummer
Versjonsnummer
Obligatorisk/informativ
ERTMS/ETCS functional requirements specification
–
4.29
Obligatorisk
ERTMS/ETCS functional statements
99E5362
2.00
Obligatorisk
ERTMS/ETCS system requirements specification
SUBSET-026
2.0.0
Obligatorisk
Clarification and amendment specification*
SUBSET-055
2.0.0
Obligatorisk
ERTMS/ETCS SSRS Part 1: system macro functions overview
SUBSET-030
2.0.0
Informativ
ERTMS/ETCS SSRS Part 2: onboard subsystem requirements specification
SUBSET-031
2.0.0
Informativ
ERTMS/ETCS SSRS Part 3: trackside subsystem requirements specification
SUBSET-032
2.0.0
Informativ
FFFIS for Eurobalise
SUBSET-036
2.0.0
Obligatorisk
Description for the Euroloop subsystem
SUBSET-050
2.0.0
Informativ
FFFS for Euroloop subsystem
SUBSET-043
2.0.0
Obligatorisk
FFFIS 'AL' Euroloop subsystem
SUBSET-044
2.0.0
Obligatorisk
FFFIS 'CL' Euroloop subsystem
SUBSET-045
2.0.0
Obligatorisk
Euroradio FIS
SUBSET-
037 2.0.0
Obligatorisk
– Transmission of the MSISDN number to the application
ERTMS driver machine interface part I ergonomic arrangement of ERTMS/ETCS information
PrEN 50XX6-1
Mars 2000
Informativ
ERTMS driver machine interface part III data entry procedures
PrEN 50XX6-3
Mars 2000
Informativ
ERTMS driver machine interface part IV symbols
PrEN 50XX6-4
Mars 2000
Informativ
ERTMS driver machine interface part V audible information
PrEN 50XX6-5
Mars 2000
Informativ
ERTMS driver machine interface part VI specific transmission modules
PrEN 50XX6-6
Mars 2000
Informativ
RAM requirements (chapter 2 only)
96S126
6
Informativ
Environmental conditions
97S066
5
Informativ (*)
Kommunikasjonen mellom tog og faste anlegg skal oppfylle spesifikasjonene i oversikten nedenfor. Disse spesifikasjonene vil om nødvendig bli revidert etter ERTMS-programmets forsøksfase («Master Plan»).
Revisjonen vil bli forberedt av AEIF under en Change Control-prosedyre, og vil deretter bli framlagt for komiteen som fastsatt i artikkel 6 nr. 1 i direktiv 96/48/EF.
UIC project Eirene – system requirements specification
ITA078D018
12.00
Obligatorisk
Morane FFFIS radio transmission FFFIS for Euroradio
A11 T600l 3
3.00
Obligatorisk
ERTMS driver machine interface part II Eirene information shown on an integrated ERTMS/Eirene DMI
PrEN 50XX6-2
Mars 2000
Informativ
I det følgende omtales
de tre kategorier jernbanelinje som definert i vedlegg I nr. 1 bokstav b i forskrift av 8. april 1999 nr. 424 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog slik:
kategori I: jernbanelinjer som er særskilt bygd for høyhastighetstog, og som er utstyrt for hastigheter i alminnelighet på minst 250 km/t,
kategori II: jernbanelinjer som er særskilt opprustet for høyhastighetstog, og som er utstyrt for hastigheter på omkring 200 km/t,
kategori III: jernbanelinjer som er særskilt opprustet for høyhastighetstog, og som har særegne trekk på grunn av topografiske eller overflatemessige begrensninger eller beliggenhet i byområder der hastigheten må tilpasses i hvert enkelt tilfelle.
særtilfellene fastsatt i artikkel 5 nr. 3 bokstav d i direktiv 96/48/EF. Reglene for gjennomføring av TSI-spesifikasjonene i disse særtilfellene vil imidlertid bli fastsatt i de tilhørende TSI-spesifikasjonene, sammen med toleransene når disse ikke er angitt i forskriften her.
Begrepet «profil» brukes til å definere ytre mål slik at rullende materiell kan framføres uten fare for sammenstøt med faste anlegg (tunnelvegger, kontaktlednings- og signalmaster, rekkverk på broer, perronger osv.). Denne parameteren har altså to aspekter: konstruksjonsprofilen, som bestemmer infrastrukturens minstemål, og det rullende materiellets profil, som definerer det rullende materiellets største mål.
Denne profilen er knyttet til infrastrukturen. Den må være slik at det definerte tverrsnittet holdes fritt for hindringer av enhver art.
Denne profilen defineres som målene for det rommet det rullende materiellet befinner seg i under drift.
Med utgangspunkt i ovennevnte definisjoner, må profilen for det rullende materiell som trafikkerer en gitt linjestrekning alltid og med en tilfredsstillende sikkerhetsmargin være mindre enn konstruksjonsprofilen for den aktuelle linjen.
Minste lasteprofil for infrastrukturen for nye jernbanelinjer i kategori I er profilen «GC».
Minste lasteprofil for infrastruktur for eksisterende jernbanelinjer i kategori I og for jernbanelinjer i kategori II er profilen «GB». Profilen «GC» anbefales når en økonomisk undersøkelse viser at en slik investering er fordelaktig.
De tre UIC-profilene «505-1», «GB» og «GC» er tillatt. Det enkelte jernbaneforetak kan velge den profilen det anser som mest hensiktsmessig for sine behov, idet det tas hensyn til konstruksjonsprofilen for de strekninger det rullende materiellet skal trafikkere.
Krumningsradiusen for et spor bestemmer krumningsutslaget på spor når de ikke er rette. Krumningsradius, overhøyde og manglende overhøyde samt høyeste hastighet for trafikkering av krumningen er fire innbyrdes avhengige parametrer.
Minste krumningsradius vil være avhengig av tre andre parametrer: største overhøyde, største manglende overhøyde og høyeste tillatte hastighet for linjen fastsatt av infrastrukturforvaltningen.
Følgende kjennetegn viser til standard sporvidde som definert i punkt 3. For andre sporvidder skal tilsvarende kjennetegn defineres i de aktuelle TSI-spesifikasjoner.
Overhøyden som velges under prosjekteringsfasen for nye høyhastighetslinjer, skal være høyst 180 mm. På spor som er i drift tillates det en vedlikeholdstoleranse på ± 20 mm, men største overhøyde må ikke overskride 190 mm.
Denne verdien kan økes til høyst 200 mm for spor som er reservert utelukkende for passasjertrafikk.
Jernbanelinjer særskilt bygd for høyhastighetstog
Verdien for manglende overhøyde som velges under prosjekteringsfasen for nye jernbanelinjer for høyhastighetstog, skal være begrenset til verdiene i tabellen nedenfor, etter høyeste hastighet for trafikk på jernbanelinjen.
Høyhastighetslinjer
Hastighetsområde
Grenseverdi mm
250 ≤ V ≤ 300
100
300 < V
80
Høyere verdier for manglende overhøyde enn dem som er oppført i tabellen ovenfor, kan tillates for jernbanelinjer som legges i områder med svært vanskelige terrengforhold. Disse verdiene skal spesifiseres i TSI-spesifikasjonen for infrastruktur.
Jernbanelinjer som er særskilt opprustet for høyhastighetstrafikk samt forbindelseslinjer
Verdiene for manglende overhøyde som tillates for høyhastighetstog på eksisterende opprustede linjer og de tilhørende forbindelseslinjer skal ved prosjektering være begrenset til verdiene i tabellen nedenfor, etter høyeste hastighet for trafikk på jernbanelinjen.
Opprustede linjer
Hastighetsområde
Grenseverdi (mm)
V ≤ 160
160
160 < V ≤ 200
150
200 < V ≤ 230
140
230 < V < 250
130
Samme verdier kan benyttes for eksisterende høyhastighetslinjer.
Høyere verdier for manglende overhøyde enn dem som er oppført i tabellen ovenfor, kan tillates ved opprusting av jernbanelinjer i områder med svært vanskelige terrengforhold. Disse verdiene skal spesifiseres i TSI-spesifikasjonen for infrastruktur.
Manglende overhøyde på sporvekslers vikespor
De største verdier for manglende overhøyde på sporveksler som velges ved prosjektering av vikespor skal være
120 mm for sporveksler der tillatt hastighet ved veksling er 30 ≤ V ≤ 70 km/t,
100 mm for sporveksler der tillatt hastighet ved veksling er 70 < V ≤ 170 km/t,
85 mm for sporveksler der tillatt hastighet ved veksling er 170 < V ≤ 230 km/t.
For eksisterende sporveksler på linjer som er opprustet for høyhastighetstog, tillates en toleranse på 10 mm på verdiene angitt ovenfor.
Det gis tillatelse til drift ved høyere hastighet av krengetog eller tog som er utstyrt med systemer som øker deres ytelse, forutsatt at tilgangen for samtrafikktog uten lignende utstyr ikke begrenses.
For sidespor gjelder en minste krumningsradius på 150 m for den teoretiske radius, med en vedlikeholdstoleranse på 25 m.
Sporvidden er avstanden mellom innsiden av skinnehodene, målt i en høyde av 14,5 mm (± 0,5 mm) under kjøreflaten.
Sporvidden bestemmes til 1.435 mm, basert på det europeiske standardnettet. De teoretiske dimensjonerende verdiene kan ligge mellom 1.435 og 1.437 mm. Toleransene fastsettes i TSI-spesifikasjonen for infrastruktur.
Enhver vogn som trafikkerer et jernbanespor, framkaller i berøringspunktet mellom hjul og skinner interaksjonskrefter i tre retninger: i loddrett retning, i sideretningen og i lengderetningen.
Disse interaksjonskreftene skyldes hovedsakelig jernbaneanleggets fysiske egenskaper, nærmere bestemt
den vertikale statiske belastningen fra vognen,
kvasistatisk belastning i tverrplanet som følge av høy hastighet i kurver med manglende overhøyde, og i lengderetningen som følge av akselerasjons- eller retardasjonskrefter,
dynamisk belastning i vertikal- og tverrplanet som følge av feil i sporgeometrien, som følge av sporets geometriske kvalitet, verdien for manglende overhøyde og utformingen av vognens oppheng,
dynamisk belastning som følge av eventuell ustabilitet i boggiene, som et resultat av parametrer knyttet til kontakten mellom hjul og skinne.
Følgende regler må overholdes:
Infrastrukturen skal kunne motstå en sidebelastning per aksel på minst Hlim = 10 + (P/3) i kN, der P uttrykker den statiske belastningen i kN per aksel på et samtrafikktog.
for alle vogner i samtrafikk skal det dokumenteres at det ikke overfører en sidebelastning på mer enn Hlim = 10 + (P/3) til sporet, der P måles er den statiske belastningen i kN per aksel på vognen.
kvotienten mellom den tverrgående og den vertikale belastningen på et hjul skal begrenses: (Y/Qlim) = 0,8, der Y er den dynamiske tverrgående belastningen og Qlim er den vertikale belastningen som et hjul utøver på skinnen.
ustabilitet i boggiene skal unngås ved å holde parameteren «ekvivalent konisitet» på 0,15 med slitte skinner og hjul,
akselerasjonen i lengderetningen skal ikke være høyere enn 2,5 m/s2.
Ovennevnte kriterier skal oppfylles, idet det tas hensyn til følgende vilkår:
høyeste verdi for statisk akselbelastning, P er angitt i del 9.
øvre grense for dynamisk hjulbelastning (Q) er:
V = 250 km/t
Q ≤ 180 kN
250 < V ≤ 300 km/t
Q ≤ 170 kN
V > 300 km/t
Q ≤ 160 kN
ekvivalent konisitet skal være mindre enn eller lik 0,25 for hastigheter på opptil 280 km/t, 0,30 for hastigheter på opptil 250 km/t, 0,35 for hastigheter på opptil 230 km/t og 0,40 for hastigheter på opptil 200 km/t. Hastigheter over 230 km/t gjelder jernbanelinjer i kategori I, og hastigheter på opptil 250 km/t gjelder jernbanelinjer i kategori II og III.
For passasjertog skal hele togsettet befinne seg langs perrongen når det stanser på en stasjon, slik at passasjerenes av- og påstigning kan skje på en sikker måte. Lengden på perrongen må følgelig stå i forhold til togsettets nyttelengde; i tillegg må det tas hensyn til visse driftsmessige bestemmelser som at avgangssignalet skal være godt synlig.
Toglengde: høyst 400 m (med en toleranse på 1%)
Perrongens nyttelengde: minst 400 m.
Perronghøyden måles vinkelrett mellom sporets kjøreflate og perrongens overflate.
Følgende to perronghøyder er tillatt: 550 og 760 mm.
Verdi for og spektrumet til tilgjengelig gjennomsnittlig tilførselsspenning ved strømavtakerne må angis.
Tilførselsspenningen for denne kategori jernbanelinjer er 25 kV 50 Hz.
I stater der banenettet i dag er elektrifisert med 15 kV 16 2/3 Hz vekselstrøm kan dette systemet benyttes for nye jernbanelinjer. Dette systemet kan også benyttes i tilgrensende stater dersom det er økonomisk begrunnet. I slike tilfeller får § 2-2 i forskrift av 8. april 1999 nr. 424 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog anvendelse.
Følgende spenninger skal brukes: 1,5 kV og 3 kV likestrøm, 15 kV 16 2/3 Hz og 25 kV 50 Hz vekselstrøm.
Høyhastighetstog forsynes med strøm fra kjøreledningen ved hjelp av strømavtakere. God kontakt mellom kjøreledning og strømavtaker er en viktig forutsetning for samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog. Kontakten avhenger av om kjøreledningenes og strømavtakernes geometri er forenlig, noe som bestemmes ut fra kontakttrådhøyden, tillatt utbøyning sideveis med og uten påvirkning av sidevind samt strømavtakernes dimensjoner. Valget av kontakttrådhøyde høyde avhenger også av de klimatiske forhold, særlig hvor mye is som kan dannes på den aktuelle strekningen.
På høyhastighetslinjer bør det benyttes en konstant kontakttrådhøyde i en fastsatt del av det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog, kjennetegnet ut fra for eksempel hvilket kontaktledningssystem som benyttes. To verdier er mulige: 5.080 mm og 5.300 mm. Sistnevnte verdi skal brukes når det må tas hensyn til muligheten for isdanning.
For linjer med likestrøm kan en kontakttrådhøyde på 5.000 mm tillates, ettersom den gir samme sikkerhetsnivå som en høyde på 5.080 mm ved vekselstrøm.
For linjer i kategori II og III begrenses kontakttrådhøyden av lokale forhold. Det må tas særlig hensyn til overgangene mellom ulike kontakttrådhøyder. Tillatte gradienter er angitt i tabellen nedenfor.
Hastighet opptil (km/t)
Største gradient
Største endring i gradient
120
4 ‰
2 ‰
160
3,3 ‰
1,7 ‰
200
2 ‰
1 ‰
250
1 ‰
0,5 ‰
En europeisk standardstrømavtakervippe har en bredde på 1.600 mm, med et arbeidsområde på 1.200 mm og slepestykker med en lengde på 800 mm.
Kjøreledningens tillatte plassering i sideretningen må være tilpasset strømavtakervippens arbeidsområde og slepestykkene. Kjøreledningens største tillatte utbøyning sideveis ved sidevind er 400 mm.
Når et tog kjører på et jernbanespor, utsettes sporet for belastninger som det må kunne motstå. Belastningene er av både statisk og dynamisk art, og de overføres til sporet gjennom akslene.
Sporet og det rullende materiellet må være bygd og vedlikeholdes på en slik måte at disse belastningene til enhver tid holdes innenfor de grenser som trafikksikkerheten krever.
Akselbelastningen på sporet må ikke overskride 170 kN.
For hastigheter opptil 250 km/t aksepteres en akselbelastning på 180 kN for drivaksler.
For hver av akslene tillates det en toleranse på 4%, og for den gjennomsnittlige akselbelastningen for et tog tillates det en toleranse på 2%.
Denne parameteren omhandler følgende egenskaper:
strømforsyningens spenning og frekvens,
effektfaktoren,
forstyrrelser i signal- og telekommunikasjonssystemet,
forstyrrelser i radiofrekvenser,
den elektromagnetiske motstandsevnen til utstyr om bord.
Følgende kjennetegn skal oppfylles:
strømforsyningens spenning og frekvens:Spenningen ved koplingsklemmene til understasjoner og ved strømavtakeren/-avtakerne skal være i samsvar med verdiene i prEN 50 163, utkast 1, 1/2000, del 4.1. De viktigste verdiene er oppført nedenfor:
Strømforsynings–system
Laveste kontinuerlige spenning Umi n1 Volt
Nominell spenning Volt
Høyeste kontinuerlige spenning Uma x1 Volt
Likestrøm (gjennomsnitts–verdi)
1.000 2.000
1.500 3.000
1.800 3.600
Vekselstrøm (gjennomsnitts–verdi)
12.000 19.000
15.000 25.000
17.250 27.500
For systemer med 25 kV 50 Hz vekselstrøm kan frekvensen variere mellom 49 og 51 Hz, for systemer med 15 kV 16 2/3 Hz vekselstrøm kan den variere mellom 16 1/3 og 17 Hz.
effektfaktor: En verdi på minst 0,95 skal overholdes for rullende materiell på jernbanelinjer i kategori I. I prENXXX(CII) inneholder de fullstendige krav til effektfaktorer.
forstyrrelser i signal- og telekommunikasjonssystemet: disse kjennetegnene varierer med hvilket signal- og telekommunikasjonssystem som brukes, og vil bli angitt i de tilhørende TSI-spesifikasjonene. De vil bli oppført separat i infrastrukturregisteret.
forstyrrelser i radiofrekvenser: europeisk standard 50 121.
den elektromagnetiske motstandsevnen til utstyr om bord: europeisk standard 50 121.
Det rullende materiellet må gi passasjerene og personalet beskyttelse i tilfelle kollisjon. Slik beskyttelse forutsetter at det er benyttet en byggemåte som sikrer at kollisjonsenergien absorberes, at deformasjonen av vognkassen begrenses, og at bufferklatring forhindres.
Det er fastsatt tre kollisjonsscenarier:
symmetrisk kollisjon mellom to like høyhastighetstog i en relativ hastighet på 36 km/t,
kollisjon mellom et høyhastighetstog og en jernbanevogn utstyrt med sidebuffere (godsvogn i samsvar med UIC-dokument 571-2, med en masse på 80 t) i en hastighet på 36 km/t,
kollisjon i en hastighet på 110 km/t på en planovergang med et veigående kjøretøy på 15 t, representert ved et fast legeme over skinnenivå med en loddrett støtflate.
Scenario 1: Førerhuset må ikke deformeres.
Scenario 2 og 3: Førerhuset kan deformeres. Bakerst i førerhuset må det være et ikke-deformerbart overlevingsrom med en lengde på minst 0,75 m for føreren, og det må være fri adgang til sidedørene eller til motorrommet eller kupeen som er plassert bak førerhuset.
Videre gjelder i alle tilfeller følgende:
en energimengde på minst 6 MJ må kunne absorberes, hvorav minst 75% forrest i togsettets første vogn og resten fordelt over alle vognskjøter i togsettet.
kupeene i forreste vogn og førerens overlevingsrom må være forsterket. Seksjonene som avgrenser disse rommene må være konstruert med en statisk motstandsevne på minst 1.500 kN over den gjennomsnittlige sammentrykkingskraft for deformasjonssonene ved de tre referansekollisjonene.
motstanden til de andre vognene må stå i forhold til motstanden til forreste og bakerste vogn i togsettet.
kreftene som oppstår under kollisjonen i de deformerbare sonene må ikke resultere i en gjennomsnittlig retardasjon på mer enn 5 g i passasjerdelen av forreste vogn og i førerens overlevingsrom.
forrest på togsettet og mellom hver vogn må det være montert utstyr som forhindrer bufferklatring.
Den elektromagnetiske kompatibilitet
mellom utstyret i delsystemet for styring og kontroll og utstyr som ikke er en del av jernbanesystemet for høyhastighetstog og
mellom utstyret i delsystemet for styring og kontroll og de andre delsystemene skal sikres.
Kompatibiliteten mellom delsystemet for energi og delsystemet for styring og kontroll er behandlet i del 10.
Standarden EN 50 121 får anvendelse.
Disse kjennetegnene fastsetter det høyeste støynivået inne i et tog.
Støykriteriet innvendig anses ikke for å være en kritisk faktor for samtrafikkevnen. Støynivået i førerhuset må imidlertid av sikkerhetshensyn begrenses, og grenseverdien for støy uttrykt på samme nivå over 30 minutter (Leq dB(A) i 30 minutter) er 84 dB(A) (målt ved 300 km/t på en åpen strekning som fastsatt i UIC-dokument 651).
Når et tog kjører gjennom en tunnel, oppstår det trykkbølger som avhenger av togets dimensjoner, de aerodynamiske egenskapene til togets forreste og bakerste del, togets, den innvendige tunneloverflatens, hastighetens og blokkeringsgradens friksjon (og dermed toglengden), dvs. forholdet mellom togets tverrsnitt og tverrsnitt av den frie del av tunnelen. Disse bølgene danner vanligvis skarpe fronter ved forreste og bakerste del av toget ved utgangen av tunnelen, med jevnere overganger imellom. De forplanter seg i tunnelens lengderetning med lydens hastighet, og reflekteres i tunnelåpningene med motsatt amplitude. Dersom to tog passerer hverandre i en tunnel, vil trykket som oppstår ved ethvert punkt i tunnelen på et gitt tidspunkt være lik summen av trykkbølgene som forplanter seg i tunnelen og trykkvariasjonen bak toget når det er i fart.
For passasjerene kan disse trykkvariasjonene medføre risiko for følgende to forhold:
Over en viss trykkverdi er det fare for alvorlige skader på trommehinnen.
Ved lavere verdier kan det oppstå et visst ubehag i ørene.
Øvre grense for trykkvariasjon som passasjerer kan utsettes for under de mest ugunstige forhold, er 10.000 Pa. Denne verdien er basert utelukkende på helsemessige hensyn og ikke hensynet til passasjerenes komfort.
Kontaktpunktet mellom hjul og skinne (stål/stål) gir en begrenset friksjonskoeffisient. Dette innebærer
at trekkraften som kreves for en gitt masse, øker sterkt med stigningen, og
at stopplengden, som avhenger av togets hastighet og vekt, øker sterkt med fallet.
Fall og stigninger fastsettes ut fra hvordan jernbanelinjen er planlagt brukt og ut fra de største verdiene som er angitt nedenfor.
Største verdi for fall og stigninger for høyhastighetslinjer i kategori I er 35 ‰ forutsatt at følgende krav overholdes:
som bestemmende fall/stigning over 10 km kan det være et fall på høyst 25 ‰.
lengden på en stigning eller et fall (sammenhengende) på 35 ‰ kan være høyst 6.000 m.
Beskrivelse av parameteren
Sporavstand er en parameter som er knyttet til to ulike funksjonskrav:
Den må slik fastsettes at det ikke under noen omstendighet er den minste fare for at vogner på to nabospor kan kollidere. Dette kravet oppfylles ved at hvert av de aktuelle sporenes fastsatte lasteprofil for infrastruktur overholdes.
Den må slik fastsettes at de aerodynamiske virkningene på tog som krysser hverandre, er forenlige med det rullende materiellets konstruksjon.
Minste sporavstand fastsettes til 4,5 m (i forbindelse med infrastrukturlasteprofil C).
Denne verdien kan reduseres til 4,2 m på linjer der hastigheten ikke overskrider 300 km/t, og til 4 m på linjer der hastigheten ikke overskrider 250 km/t.
Verdien fastsettes til 4 m på linjer der hastigheten overskrider 220 km/t. Ved lavere hastigheter er det tilstrekkelig å overholde infrastrukturlasteprofilen.
For rullende materiell og infrastruktur må det tas behørig hensyn til resultatene av COST-tiltak 335. Bindende spesifikasjoner angis i de tilhørende TSI-spesifikasjonene.