Merking:Taushetsbelagte opplysninger:Transport:Kommentarene endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.Fra et smittevernsynspunkt er det betenkelig om lik skal kunne forveksles. Det presiseres derfor i første ledd at ethvert lik skal være merket med avdødes identifikasjonsdata, dvs. navn og fødselsdato samt dødsdato. Dette skal sikre mot forvekslinger i tilfelle flere lik oppbevares samtidig på samme sted.
Det står ikke anført hvem som er ansvarlig for å foreta merking da dette kan variere. Det forutsettes imidlertid at en person som kjenner avdødes identitet, skal sørge for at merking blir foretatt før liket tas hånd om og fjernes av personer som ikke kjenner identiteten. I praksis vil dette bety at legen som skriver legeerklæring om dødsfall, må påse at liket er merket før avhenting. Blir liket bragt bort uten at lege har vært til stede, vil det påhvile pårørende å sørge for at opplysninger som identifiserer avdøde, følger liket.
Ved funn av lik hvor man ikke kjenner avdødes identitet, skal liket merkes med de kjennetegn som er åpenbare, samt funnsted og funndato. Oftest vil lensmann/politi ha kommet inn i bildet og står da ansvarlig for merkingen.
Kravet til merking gjelder også kiste for å unngå forvekslinger. Foruten data som identifiserer avdøde, skal det fremgå av merkingen av kisten hvem som er avsender og hvem som er mottaker av kisten. Dette skal gjøres rutinemessig selv om det i enkelte tilfeller kan synes overflødig. Merkingen av kiste bør gjøres diskret slik at data først kan avdekkes hvis det oppstår et behov.
I de sjeldne tilfeller transport, håndtering m.v. av lik/kiste krever spesielle tiltak for å unngå smitteoverføring, skal merking som varsler smittefare utføres slik Helsedirektoratet fastsetter.
Ved merking av lik som skal sendes ut av landet, eller som mottas fra utlandet, må man fra norsk side følge de bestemmelser som er fastsatt i overenskomst Norge har inngått med fremmede stater eller avtaler Helsedirektoratet har gitt sin tilslutning til. Man er for øvrig henvist til å følge de krav som stilles i det enkelte mottakerland, transittland og flyselskap.
Opplysning om dødsårsak er underlagt taushetsplikt etter legeloven § 31 og sykehusloven § 16. Den som besørger transporten har likevel rett til å få opplyst om det foreligger smittefare som gjør at det må tas spesielle forholdsregler for å unngå overføring av smitte. Krav på opplysninger om dødsårsak har bare den offentlige lege som mottar melding om dødsfall og Statistisk sentralbyrå, samt politi/lensmann når det er gitt melding om unaturlig død.
Pårørende kan, hvis de ikke allerede kjenner dødsårsaken, henvende seg til behandlende lege som kan gi opplysninger i medhold av legeloven § 26 og § 37. Skal lik sendes med fly til land i Norden, må avsender sørge for å få utfylt transportsertifikat i henhold til den avtale som er nevnt i merknaden til § 3-2. Tilsvarende må avsender av lik til land utenfor Norden sørge for å få utstedt dødsfallsdokumenter. Dødsfallsdokumenter utstedes av stedets politimyndighet mot fremvisning av legeerklæring om dødsfall.
Det er viktig at avsender innhenter den dokumentasjon som mottakerlandet evt. transittland krever for innføring av kiste.
Gjeldende regler og papirer fåes hos landets ambassade eller konsulat i Norge. Noen mottakerland forlanger balsamering av liket og dokumentasjon for at dette er utført, samt smitteattest. Unnlatelser på dette område kan medføre forsinkelser og misforståelser, noe som i seg selv er hygienisk betenkelig.
Av hensyn til avdødes rett til diskresjon bør utenriksstasjonen ved transport av lik til Norge, om mulig påse at dødsårsaken følger i lukket konvolutt til den offentlige lege på mottaksstedet, jamfør det som er sagt om taushetsbelagte opplysninger ovenfor.