I kraft fra 1. mars 1996Sist endret 11. april 2018
Forskrift om aerosolbeholdere
Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet
Laster lovteksten …
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Formål
Forskriften skal sikre at aerosolbeholdere konstrueres, produseres, fylles, kontrolleres og merkes på en forsvarlig måte, for derved å forebygge skade på liv, helse, miljø og materielle verdier.
§ 2Virkeområde
Forskriften gjelder aerosolbeholdere som faller inn under definisjonen i § 3, og som brukes eller er bestemt for bruk i Norge.Aerosolbeholdere med et totalvolum mindre enn 50 ml, og aerosolbeholdere med et totalvolum større enn angitt i punkt 3.1, 4.1.1, 4.2.1, 5.1 og 5.2 i vedlegg til denne forskriften er unntatt fra forskriftens bestemmelser.Vedlegget til forskriften er å anse som en integrert del av denne.
§ 3Definisjon
I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:
Aerosolbeholder: – en enhet som består av en engangsbeholder av metall, glass eller plast som inneholder en komprimert, flytende eller trykkoppløst gass med eller uten væske, krem eller pulver, og som er utstyrt med en utløsningsmekanisme som gjør det mulig å tømme ut innholdet i form av faste eller flytende partikler suspendert i en gass eller som skum, krem, pulver, eller i væskeform.
Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser
§ 4Pliktsubjekt
Enhver som konstruerer, produserer, importerer, markedsfører, fyller eller omsetter aerosolbeholdere som omfattes av forskriften, plikter å følge denne.
§ 5Tilsynsmyndighet
Sentral tilsynsmyndighet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriften, og kan fatte nødvendige vedtak og sette vilkår for å gjennomføre denne.I særskilte tilfeller og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan sentral tilsynsmyndighet gi dispensasjon fra forskriften.Endret ved forskrifter 10 juli 2002 nr. 817, 6 nov 2003 nr. 1317.
Hver aerosolbeholder skal være påført følgende opplysninger som er lett synlige, lette å lese og som ikke kan fjernes:
Aerosolbeholder som inneholder brannfarlige komponenter som definert i vedleggets punkt 1.8, men som ved anvendelsen av kriteriene i vedleggets punkt 1.9 allikevel ikke er klassifisert til å være «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig», skal på etiketten ha følgende tydelige og varige angivelse av mengden brannfarlig innhold i beholderen: «X prosent (masse) av innholdet er brannfarlig».
navn og adresse eller registret varemerke til den innen EØS-området som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen,
symbolet «З» som bekreftelse på overensstemmelse med kravene i denne forskrift samt dens vedlegg,
kodede angivelser som gjør det mulig å identifisere produksjonspartiet,
opplysningene angitt i vedleggets punkt 2.2 og 2.3,
aerosolbeholderens rominnhold.
Dersom aerosolbeholderen i tillegg påføres opplysninger om innholdets nettovekt og volum, skal dette skje på en slik måte at det ikke kan forveksles med påføringen av selve aerosolbeholderens rominnhold.I tillegg kommer eventuell merking iht. bestemmelsene i forskrifter om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter.Dersom beholderen har et totalvolum på 150 ml eller mindre, og det er umulig å bruke en litografert boks, skal beholderen ha en påklebet etikett med tilsvarende opplysninger som er lett synlig, lett å lese og som ikke kan fjernes.Det er forbudt å påføre aerosolbeholdere merker eller preginger som kan forveksles med symbolet «З».Endret ved forskrift 5 mai 2010 nr. 698.
Kapittel 4. Materielle bestemmelser
§ 13Krav til aerosolbeholdere
Aerosolbeholdere som omfattes av denne forskriften skal oppfylle de alminnelige og spesielle krav som er fastsatt i forskriftens vedlegg.
§ 14Markedsføring
Aerosolbeholdere som oppfyller kravene i denne forskriften og dens vedlegg, kan fritt markedsføres.Finner tilsynsmyndighetene at en eller flere aerosolbeholdere som er i samsvar med kravene i denne forskrift allikevel utgjør en fare for sikkerheten eller helsen til allmennheten, kan tilsynsmyndigheten treffe alle nødvendige tiltak for å midlertidig forby eller stille vilkår til markedsføringen av beholderne.
Vedlegg
1.Definisjoner1.1.Trykk1.2.Prøvetrykk1.3.Sprengningstrykk1.4.Beholderens totalvolum1.5.Nettovolum1.6.Volum av væskefase1.7.Prøvevilkår1.7a.Stoff1.7b.Blanding1.8.Brannfarlig innhold1.9.Brannfarlige aerosolbeholdere1.9.1.Brannfarlige spray aerosolbeholdere1.9.2.Brannfarlige aerosolbeholdere av skumtypen1.10.Kjemisk forbrenningsvarme2.Alminnelige bestemmelser2.1.Konstruksjon og utstyr2.1.1.2.1.2.2.1.32.2.Merking2.3.Volumet på den flytende fasen3.Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av metall3.1.Volum3.1.1.Beholderens prøvetrykk
3.1.2.4.Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av glass4.1.Plastbelagt eller varig beskyttede beholdere4.1.1.Volum4.1.2.Belegg4.1.3.Beholderens prøvetrykk
5.Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av plast5.1.5.2.6.Prøver6.1.Prøvekrav som skal garanteres av den som er ansvarlig for markedsføringen6.1.1.Hydraulisk prøve på tomme beholdere6.1.1.1.6.1.1.2.6.1.2.Sprengningsprøve på tomme metallbeholdere6.1.3.Fallprøve for beskyttede glassbeholdere6.1.4.Sluttkontroll av fylt aerosolbeholder6.1.4.1.6.1.4.2.6.1.4.3.6.2.Prøvemetoder for bestemmelse av brannfarlige aerosolbeholdereVedlegget endret ved forskrifter 5 mai 2010 nr. 698, 11 feb 2014 nr. 120 (i kraft 14 feb 2014), 1 mars 2018 nr. 289, 11 april 2018 nr. 558.
§ 7Straff, forelegg, tvangsfullbyrdelse
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, kommer bestemmelsene om straff, forelegg og tvangsfullbyrdelse i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, tilsvarende til anvendelse.Endret ved forskrift 5 mai 2010 nr. 698.
§ 8Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mars 1996.Fra samme tid oppheves følgende:
Generell dispensasjon vedrørende merking av kosmetiske aerosolbeholdere med beholdervolum mindre enn eller lik 270 ml,
Dispensasjoner gitt i medhold av forskrifter om helsefare-, brannfare- og eksplosjonsfaremerking.
§ 9Overgangsbestemmelser
Ved første gangs markedsføring i Norge skal aerosolbeholdere være konstruert, produsert, fylt, kontrollert og merket i samsvar med kravene i denne forskriften, senest 1. januar 1997.
Aerosolbeholdere som faller inn under denne forskriften, skal være merket på norsk eller et språk som i betydning og stavemåte ligner norsk.
Med «trykk» menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).
Med «prøvetrykk» menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at det oppstår en lekkasje eller at metall- eller plastbeholdere viser synlige eller varige deformasjoner, unntatt slike som er tillatt etter punkt 6.1.1.2.
Med «sprengningstrykk» menes minimumstrykket som fører til at aerosolbeholderen får en åpning eller sprekk.
Med «totalvolum» menes en åpen beholders volum, uttrykt i milliliter, opp til kanten av dens åpning.
Med «nettovolum» menes en fylt aerosolbeholders volum uttrykt i milliliter.
Med «volum av væskefase» menes volumet som er fylt opp av de ikke-gassformige fasene i en fylt aerosolbeholder.
Med «prøvevilkår» menes prøve- og sprengningstrykkene som påføres hydraulisk ved 20°C (+/– 5°C).
Med «stoff» forstås et stoff som definert i artikkel 2, nr. 7) i forordning (EF) nr. 1272/2008.
Med «stoffblanding» forstås en blanding som definert i artikkel 2, nr. 8) i forordning (EF) nr. 1272/2008.
Innholdet i aerosolbeholdere skal anses som brannfarlig hvis det inneholder komponenter som er klassifisert som brannfarlig:
Brannfarlig væske er en væske med flammepunkt høyst 93 °C.
Brannfarlig fast stoff er et fast stoff eller blanding som er lett antennelig, eller kan forårsake eller bidra til en brann som følge av friksjon. Lett antennelig fast stoff er pulverformige, granulerte eller pastaliknende stoffer eller blandinger som er farlige hvis de enkelt kan antennes ved kort kontakt med en tennkilde, for eksempel en brennende fyrstikk, og hvis flammen sprer seg raskt.
Brannfarlig gass er en gass eller gassblanding som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 1,013 bar.
Denne definisjonen omfatter ikke selvantennende, selvopphetende eller vannreaktive stoffer og blandinger. Slike stoffer er ikke tillatt å være komponenter i innholdet i en aerosolbeholder.
Aerosolbeholdere regnes i denne forskrift som «ikke-brannfarlige», «brannfarlige» eller «ekstremt brannfarlige» i henhold til dens kjemiske forbrenningsvarme og masseinnhold av brannfarlige komponenter som følger:
Aerosolbeholderen er klassifisert som «ekstremt brannfarlig» dersom den inneholder 85 % eller mer brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er 30 kJ/g eller mer.
Aerosolbeholderen er klassifisert som «ikke-brannfarlig» dersom den inneholder 1 % eller mindre brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g.
Alle andre aerosolbeholdere vil bli gjenstand for følgende prosedyre for brannfareklassifisering eller de skal klassifiseres som ekstremt brannfarlige (dersom de ikke gjennomgår prosedyren). Tennavstandsprøven, lukket rom-prøven og skumbrannfareprøven skal utføres i samsvar med punkt 6.3 i direktiv 2008/47/EF.
Klassifisering av spray aerosolbeholdere skal gjøres på grunnlag av den kjemiske forbrenningsvarmen og resultatet fra tennavstandsprøven som følger:
Når den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g:
Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 15 cm eller mer men mindre enn 75 cm.
Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer.
Dersom det ikke skjer noen antennelse i tennavstandsprøven, skal lukket rom-prøven gjennomføres. Aerosolbeholderen klassifiseres som «brannfarlig» dersom tidslikevekten er mindre eller lik 300 s/m3 eller deflagrasjonstettheten er mindre eller lik 300 g/m3; i motsatt fall regnes aerosolbeholderen som «ikke-brannfarlig».
Når den kjemiske forbrenningsvarmen er lik eller større enn 20 kJ/g skal aerosolbeholderen klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer; i motsatt fall er aerosolbeholderen klassifisert som «brannfarlig».
Klassifisering av aerosolbeholdere av skumtypen skal gjøres på grunnlag av resultatene fra skumbrannfareprøven.
Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» når:
Flammehøyden er 20 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer eller
Flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i syv sekunder eller mer.
Aerosolbeholder som ikke oppfyller kriteriene i (a) skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer.
Den kjemiske forbrenningsvarmen ΔHc skal bestemmes enten ved:
Anerkjente teknologiske regler beskrevet i standarder som ASTM D 240, ISO 13943 86.1 til 86.3 og NFPA 30B, eller hentet fra innarbeidet vitenskapelig litteratur; eller
Å benytte følgende beregningsmetode:Den kjemiske forbrenningsvarmen (ΔHc ), i kilojoul per gram (kJ/g), kan beregnes som den teoretiske forbrenningsvarmen (ΔHcomb), og en forbrenningsvirkningsgrad, vanligvis mindre enn 1,0 (en typisk forbrenningsvirkningsgrad er 0,95 eller 95 %).For sammensatte aerosolformuleringer, er den kjemiske forbrenningsvarmen den vektede summen av forbrenningsvarmen til de individuelle komponentene som følger:ΔHc = n Σi [ Wi % x ΔHc(i) ] der: ΔHc = kjemisk forbrenningsvarme (kJ/g) til produktet; Wi % = masseandelen til komponenten i produktet; ΔHc(i) = spesifikk forbrenningsvarme (kJ/g) til komponenten i produktet.
Dersom kjemisk forbrenningsvarme benyttes som parameter for fastsettelse av brannfaren til aerosolbeholderen, skal den som er ansvarlig for markedsføring av aerosolbeholderen beskrive metoden som er benyttet for denne fastsettelsen i et dokument. Dette dokumentet skal foreligge på et offisielt EU-språk på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a.
Med forbehold om de konkrete bestemmelsene i vedlegget vedrørende krav knyttet til antennelighet og trykkfare, er den som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen forpliktet til å analysere og identifisere de farer som gjelder hans aerosolbeholdere. Når det er hensiktsmessig skal denne analysen inkludere en vurdering av risiko som følge av innånding av spray utløst av aerosolbeholderen under normale og rimelige forutsigbare betingelser. Herunder skal det tas hensyn til dråpestørrelsesfordelingen i sammenheng med de fysiske og kjemiske egenskapene til innholdet. Med bakgrunn i analysen må han deretter designe, konstruere og teste aerosolbeholderen og, dersom det er relevant, angi særskilte hensyn som må tas ved bruk.
Den fylte aerosolbeholderen skal være slik at den under normale bruks- og lagringsforhold oppfyller bestemmelsene i dette vedlegg.
Ventilen skal gjøre det mulig å lukke aerosolbeholderen slik at den er tett under normale lagrings- og transportforhold, og ventilen skal være beskyttet mot enhver utilsiktet åpning og mot enhver beskadigelse, for eksempel ved hjelp av en beskyttelseskapsel.
Aerosolbeholderens mekaniske motstandsevne skal ikke forringes av påvirkning fra stoffene beholderen inneholder, selv under en forlenget lagringsperiode.
Med forbehold av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008 skal hver aerosolbeholder være merket med følgende klart synlige, lett leselige og permanente merking:
Hvis aerosolbeholderens innhold er klassifisert som «ikke-brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, skal den merkes med «advarsel» og øvrig merking for aerosoler kategori 3, som er fastsatt i tabell 2.3.1 i bilag I til forordning (EF) nr. 1272/2008.
Hvis aerosolbeholderens innhold er klassifisert som «brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, skal den merkes med «advarsel» og øvrig merking for aerosoler, kategori 2, som er fastsatt i tabell 2.3.1 i bilag I til forordning (EF) nr. 1272/2008.
Hvis aerosolbeholderens innhold er klassifisert som «ekstremt brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, skal den merkes med «fare» og øvrig merking for aerosoler, kategori 1, som er fastsatt i tabell 2.3.1 i bilag I til forordning (EF) nr. 1272/2008.
Sikkerhetssetning P102 som fastsatt i del 1, tabell 6.1, i bilag IV til forordning (EF) nr. 1272/2008, hvis aerosolbeholderen er en forbrukervare.
Eventuelle ytterligere forholdsregler, som advarer forbrukeren om de særlige risikoene som er forbundet med produktet. Dersom aerosolbeholderen ledsages av en separat bruksanvisning, skal denne også gjengi forholdsregler vedrørende bruk.
Den flytende fases volum ved 50 °C må ikke overstige 90 % av kapasiteten.
Beholdernes totalvolum skal ikke overstige 1000 ml.
For beholdere som skal fylles ved et trykk som er lavere enn 6,7 bar ved 50°C, skal prøvetrykket minst være lik 10 bar.
For beholdere som skal fylles ved et trykk på 6,7 bar eller høyere ved 50°C, skal prøvetrykket være 50% høyere enn det innvendige trykk ved 50°C.
Ved 50 °C må trykket i aerosolbeholderen ikke overstige de verdier, som er fastsatt i følgende tabell, avhengig av innholdet av gasser i aerosolbeholderen:
Innhold av gasser
Trykk ved 50 °C
Gass i væskeform eller gassblandinger, som kan antennes i luft ved 20 °C og et normaltrykk på 1,013 bar.
12 bar
Gass i væskeform eller gassblandinger, som ikke kan antennes i luft ved 20 °C og et normaltrykk på 1,013 bar.
13,2 bar
Komprimerte gasser eller gasser, som er oppløst under trykk, som ikke kan antennes i luft ved 20 °C og et normaltrykk på 1,013 bar.
15 bar
Beholdere av denne type kan brukes ved fylling med komprimert, flytende eller oppløst gass.
Beholderens totalvolum skal ikke overstige 220 ml.
Belegget skal være en beskyttende hinne av plast eller annet egnet materiale som har til formål å hindre at glasspartikler slynges ut dersom beholderen ved et uhell knuses, og belegget skal være utformet slik at glasspartikler ikke slynges ut dersom den fylte aerosolbeholderen ved en temperatur på 20°C faller ned på et betonggulv fra en høyde på 1,8 m.
Beholdere som brukes ved fylling med komprimert eller oppløst gass, skal motstå et prøvetrykk på minst 12 bar.
Beholdere som brukes ved fylling med flytende gass, skal motstå et prøvetrykk på minst 10 bar.
Aerosolbeholdere fylt med komprimert gass skal ikke utsettes for et trykk som er høyere enn 9 bar ved 50°C.
Aerosolbeholdere fylt med oppløst gass skal ikke utsettes for et trykk som er høyere enn 8 bar ved 50°C.
Aerosolbeholdere fylt med flytende gass eller blandinger av flytende gass skal ved 20°C ikke utsettes for trykk som er høyere enn de som er angitt i følgende tabell:
Vektprosent av flytende gass i den totale blanding
Totalvolum
20%
50%
80%
fra 50 til 80 ml
3,5 bar
2,8 bar
2,5 bar
over 80 til 160 ml
3,2 bar
2,5 bar
2,2 bar
over 160 til 220 ml
2,8 bar
2,1 bar
1,8 bar
Tabellen angir tillatte trykkgrenser ved 20°C i forhold til gassprosenten.
For gassprosenter som ikke er vist i tabellen, skal trykkgrensene beregnes ved ekstrapolering.
Ubeskyttede aerosolbeholdere av glass skal utelukkende fylles med flytende eller oppløst gass.
Beholderens totalvolum skal ikke overstige 150 ml.
Beholderens prøvetrykk skal minst være 12 bar.
Aerosolbeholdere fylt med oppløst gass skal ikke utsettes for høyere trykk enn 8 bar ved 50°C.
Aerosolbeholdere fylt med flytende gass skal ved 20°C ikke utsettes for trykk som er høyere enn de som er angitt i følgende tabell:
Vektprosent av flytende gass i den totale blanding
Totalvolum
20%
50%
80%
fra 50 til 70 ml
1,5 bar
1,5 bar
1,25 bar
over 70 til 150 ml
1,5 bar
1,5 bar
1 bar
Tabellen angir tillatte trykkgrenser ved 20°C i forhold til gassprosenten.
For gassprosenter som ikke er vist i tabellen, skal trykkgrensene beregnes ved ekstrapolering.
Aerosolbeholdere av plast som kan avgi splinter ved sprenging, skal likestilles med ubeskyttede aerosolbeholdere av glass.
Aerosolbeholdere av plast som ikke kan avgi splinter ved sprenging, skal likestilles med aerosolbeholdere av glass utstyrt med et beskyttende belegg.
Aerosolbeholdere av metall, glass eller plast skal kunne motstå en hydraulisk trykkprøve i overensstemmelse med punkt 3.1.1, 4.1.3 og 4.2.2.
Metallbeholdere som viser tegn på asymmetriske deformasjoner, større deformasjoner eller andre liknende feil, skal forkastes. En lett asymmetrisk deformasjon av bunnen eller en deformasjon som påvirker profilen på den øvre veggen, er tillatt forutsatt at beholderen består sprengningsprøven.
Den som er ansvarlig for markedsføringen, skal forvisse seg om at beholdernes sprengningstrykk er minst 20% høyere en det fastsatte prøvetrykket.
Produsenten skal forvisse seg om at beholderne tilfredsstiller prøvevilkårene fastsatt i punkt 4.1.2.
Aerosolbeholdere skal underkastes en av følgende prøvemetoder for sluttkontroll:
Prøving i varmt vannbadHver fylte aerosolbeholder skal nedsenkes i et vannbad.
Vannbadets temperatur og nedsenkingsperioden skal være slik at trykket i aerosolbeholderen når det trykket som innholdet utøver ved en jevn temperatur på 50 °C.
Enhver aerosolbeholder som viser tegn på varig deformasjon eller lekkasje, skal forkastes.
VarmeprøvingAndre metoder for oppvarming av innholdet av aerosolbeholderne kan benyttes hvis de garanterer at trykk og temperatur i hver fylt aerosolbeholder når de verdiene som kreves for prøven i varmt vannbad og deformasjoner og lekkasjer oppdages med samme nøyaktighet som ved prøven i varmt vannbad.
KaldprøvingEn alternativ kaldprøving kan benyttes hvis den er i samsvar med beskrivelsen av slik prøvemetode i punkt 6.2.4.3.2.2 av vedlegg A til direktiv 94/55/EF.
For aerosolbeholdere som gjennomgår en fysisk eller kjemisk forandring som medfører endring av trykkegenskapene etter fylling og før første gangs bruk, skal prøves etter metoden for kaldprøving i punkt 6.1.4.1(c).
Når prøving i henhold til punkt 6.1.4.1(b) og 6.1.4.1(c) benyttes:
Prøvemetode skal være godkjent av ansvarlig myndighet.
Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen må sende inn en søknad om godkjenning til ansvarlig myndighet. Søknaden må være ledsaget av en teknisk beskrivelse av prøvemetoden.
Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen skal sørge for at godkjenningen, den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden, samt eventuelle kontrollrapporter forefinnes på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a.
Den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden skal forefinnes på et offisielt EU-språk.
Ansvarlig myndighet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Det skal benyttes prøvemetoder for bestemmelse av brannfarlige aerosolbeholdere som angitt i punktene 6.3.1 til og med 6.3.3.4.1 i direktiv 2008/47/EF.
Endringshistorikk
6 endringer siden 2001
Endr. i forskrift om aerosolbeholdere
Kunngjort:
11. april 2018
Kunngjøringsnummer:
2018-0283
Ikrafttredelse:
2018-04-11
Ansvarlig departement:
Justis- og beredskapsdepartementet
Endr. i forskrift om aerosolbeholdere
Kunngjort:
2. mars 2018
Kunngjøringsnummer:
2018-0157
Ikrafttredelse:
2018-03-01
Ansvarlig departement:
Justis- og beredskapsdepartementet
Endr. i forskrift om aerosolbeholdere
Kunngjort:
14. februar 2014
Kunngjøringsnummer:
2014-0098
Ikrafttredelse:
2014-02-14
Ansvarlig departement:
Justis- og beredskapsdepartementet
Endr. i forskrift om aerosolbeholdere
Kunngjort:
21. mai 2010
Kunngjøringsnummer:
2010-0423
Ikrafttredelse:
2010-05-05
Ansvarlig departement:
Justis- og politidepartementet
Endr. i forskrifter etter brannvernloven, DSB
Kunngjort:
11. november 2003
Kunngjøringsnummer:
2003-1093
Ikrafttredelse:
2003-11-06
Ansvarlig departement:
Justis- og politidepartementet
Endr. i forskrift om aerosolbeholdere
Kunngjort:
23. juli 2002
Kunngjøringsnummer:
2002-0801
Ikrafttredelse:
2002-07-10
Ansvarlig departement:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)