Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1Virkeområde
Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). § 2Definisjoner
I denne forskrift betyr:- Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, ev. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
- Ballasterings- og deballasteringskurve: En kurve, som med et gitt ut gangspunkt, viser hvordan en innretnings fellestyngdepunkt varierer som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, når ballasttanker fylles eller tømmes i en rekkefølge som samsvarer med innretningens ballastprosedyrer.
- Forflytningstilstand: Tilstanden når innretningen skifter posisjon enten ved sleping eller ved hjelp av egen framdrift og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden.
- Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
- American Bureau of Shipping (ABS)
- Bureau Veritas (BV)
- DNV
- Lloyd's Register of Shipping (LR)
- Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
- Rina Services S.p.A (RINA).
- Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.
- KG-grensekurve: En kurve som viser høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt (Maks. KG) som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, for at stabilitetskravene skal være oppfylt.
- Kontrollstasjon: Rom hvor utstyr for overvåking, fjernbetjening og kontroll av innretningen er anbrakt. Inkluderer bl.a.:
- rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, nødkraftkilde og sentral for interkommunikasjons-, alarm- og høytaleranlegg er anbragt
- rom hvor utstyr for fjernbetjening og kontroll av ankersystemer, ballastsystem, branndører, dykkesystemer, dynamisk posisjoneringssystemer, fast opplagte brannslokningssystemer, nødkraftkilder og vanntette dører er anbragt.
- MODU-koden: IMOs (International Maritime Organization) «Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Drilling Units» av 1989.
- MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:
- American Bureau of Shipping (ABS)
- DNV
- Lloyd's Register of Shipping (LR).
- Operasjonstilstand: Tilstanden når innretningen utfører sine normale arbeidsoppgaver, f.eks. boring, og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden.
- Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.
- Sikkerhetstilstand: Tilstanden når operasjonsbegrensningene (maks. tillatt vindhastighet) for aktuell operasjons- eller forflytningstilstand er overskredet, og/eller når nødvendige tiltak for tilstanden er iverksatt.
- Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
- Temporær tilstand: Tilstanden når en halvt nedsenkbar innretning endrer dypgang fra en driftstilstand til en annen, f.eks. fra forflytningstilstand til operasjonstilstand.
- Vanntett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som skal kunne motstå spesifisert vanntrykk, (normalt fra begge sider) for å sikre innretningens vanntette oppdeling.
- Værtett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som ved alle aktuelle sjøtilstander hindrer at vann trenger inn i innretningen.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 18 jan 2011 nr. 56, 5 juli 2016 nr. 897, 27 mars 2023 nr. 459. Kapittel II. Generelle bestemmelser
§ 4Fravik
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel III. Dokumentasjon
§ 5Dokumentasjon
Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). § 7Krav om lastelinjesertifikat
Innretningen skal ha ombord gyldig internasjonalt lastelinjesertifikat (1966), jf. § 29. Kapittel IV. Krengeprøve og lettskipsdata
§ 8Krengeprøve og lettskipsdata
- Enhver innretning skal, når den er så nær fullførelse som mulig, gjennomføre en krengeprøve for å bestemme innretningens lettskipsdata (vekt og plassering av tyngdepunkt).
- Det skal føres en logg over alle endringer i vekt og plassering av det utstyr som inngår i lettskipsvekten. Oppdaterte lettskipsdata skal til enhver tid benyttes ved kontroll av innretningens stabilitet.
- Etter ombygging skal krengeprøve avholdes på nytt. Ved mindre ombygginger hvor de involverte vekter er klart identifisert, og detaljerte vektberegninger viser overensstemmelse med deplasementsmåling etter ombyggingen, jf. nr. 4, kan krav om krengeprøve frafalles etter søknad i henhold til § 4.
- Ved hver 5-årig periodisk besiktelse av innretningen skal det foretas en deplasementsmåling for å undersøke om lettskipsvekten har forandret seg. Dersom det oppdages forskjell i lettskipsvekten i forhold til de oppdaterte lettskipsdata som finnes om bord, eller dersom andre forhold tyder på feil i benyttet lettskipstyngdepunkt, kan Sjøfartsdirektoratet forlange at ny krengeprøve skal avholdes.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel V. Driftstilstander, tilhørende stabilitetskrav, KG-grensekurver
§ 9Driftstilstander, KG-grensekurver og operasjonsbegrensninger
- Drift av innretningen deles i fire driftstilstander:
- operasjonstilstand, jf. § 10,
- forflytningstilstand (transitt), jf. § 11,
- sikkerhetstilstand, jf. § 12,
- temporær tilstand (ballastering/deballastering), jf. § 13.
- Det skal utarbeides en KG-grensekurve for hver driftstilstand. Alle KG-grensekurver skal samles i ett diagram sammen med eventuelle ballasterings/deballasteringskurver og gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet, jf. § 13 og § 14.
- Aktuelle operasjonsbegrensninger med hensyn til maksimal vindhastighet, forbud mot anløp av fartøy, tanker som skal være fulle m.v., skal angis i tilknytning til KG-grensekurvene for den enkelte driftstilstand. Maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand kan ikke overskride vindhastighet benyttet ved beregning av Maks. KG for intaktstabilitet. Vindhastigheter skal være referert til en høyde av 10 m over vannivå og være gjennomsnitt av det som måles over en tidsperiode på 10 minutter.
- Hvis det er ønskelig å heve operasjonsbegrensningen med hensyn til maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand, kan dette oppnås ved å benytte høyere vindhastigheter ved beregning av Maks. KG enn det som er angitt som minimum. Forholdet mellom benyttet vindhastighet for intakt- og skadestabilitet skal fortsatt være 1,4.
Kapittel VI. Daglige beregninger, lastetilstander
§ 15Beregning av daglige lastetilstander
- Daglige lastetilstander med tilhørende sikkerhetstilstand skal beregnes ombord basert på aktuell lastmengde (dødvekt) plassert i den ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. KG-grensekurvene skal brukes som angitt i § 16.
- Operasjonsmanualen og skjema for daglige lastetilstander skal gi klare instruksjoner om når det er påkrevd, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å bringe innretningen til sikkerhetstilstanden. Dersom flytende boreslam må dumpes over bord skal dette tydelig fremgå. Kun boreslam som ut fra miljøhensyn er tillatt for dumping, skal antas å kunne bli dumpet i beregningene.
- Ved beregning av deplasement og vertikalt fellestyngdepunkt (KG) skal det tas hensyn til vekten av utlagt/ombordværende mengde kjetting/wire og vertikalkomponent av forankringskreftene. Det skal også tas hensyn til andre vertikale krefter som kan ha ugunstig effekt på innretningens stabilitet, eksempelvis fra rotasjonsbord/boretårnskran og hivkompensatorer for stigerør.
§ 16Bruk av KG-grensekurve
- KG-verdiene for alle operasjons- og forflytningstilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate, skal være under de verdier som er gitt i henholdsvis kurve I-op og kurve I-tr.
- For halvt nedsenkbare innretninger skal det også tas hensyn til den økte effekten av fri væskeoverflate som vil kunne forekomme i temporære tilstander under mulig ballastering/deballastering til sikkerhetstilstand, jf. § 13 nr. 4.
- Når vindhastigheten overskrider 36 m/s, eller eventuell høyere dokumentert grense, skal innretningens KG-verdier korrigert for effekten av fri overflate være under de verdier som er gitt i kurve II.
- KG-verdiene for alle temporære tilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate skal være under de verdier som er gitt i kurve III.
Kapittel VII. Detaljkrav, stabilitet
§ 18Kurver for rettende moment
- Kurver for det rettende moment, jf. fig. 1 og 2, skal utarbeides som underlagsmateriale for de beregnede KG-grensekurver.
- Ved beregning av rettende moment skal innretningen kunne trimme fritt under krengning, og det skal ses bort fra forankringskreftenes innvirkning.
- Åpninger til rom som i beregningene av rettende moment forutsettes å gi oppdrift, skal være utstyrt med lukningsmidler som følger:
- Vanntett lukningmidler opp til vannnivået for likevektstilstand i både inntakt og skadet tilstand, når det tas hensyn til vind, jf. § 20 nr. 1 og § 21 nr. 1. For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i § 22 nr. 2 a).
- Værtette lukningmidler opp til vinkel der arealkravet mellom kurvene for krengende og rettende momenter er oppfylt, minimum 30°, krengning for intakt tilstand, jf. kravet til «andre kryssing» i § 20 nr. 1 b). (Se fig. 1 og 2). For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i § 22 nr. 2 b).
- Lukningsmidler med en lavere standard enn det som er nevnt i nr. 3 ovenfor, skal anses å lede til progressiv fylling. Dette skal fremgå som avtrappinger i kurven for rettende moment. (jf. § 22 nr. 3).
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).Kapittel VIII. Fribord og lastelinjeforhold
§ 29Fribord og lastelinjeforhold
- Innretningens lastelinjemerker skal angi maksimum tillatt dypgående utfra innretningens stabilitet og styrke samt eventuelle andre bestemmelser som har betydning for fastsettelse av dypgående.
- Det fastsatte fribord må ikke være mindre enn det kravene og denne forskriftens kapittel V tilsier.
- For boreskip og eventuelle andre typer innretninger hvor den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, kommer til anvendelse, skal også bestemmelsene i nevnte konvensjon følges. Maksimum dypgående skal da ikke overstige lastelinjen beregnet i henhold til denne konvensjonen.
- Lufterør med lukningsmidler til tanker o.l. skal være godt beskyttet mot sjøslag og mot slag fra løsnet dekkslast.
Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel IX. Vanntette skott
§ 30Styrke på vanntette skott
- Generelle krav.De skott som med referanse til skadestabilitetsberegningene forutsettes å være vanntette, skal dimensjoneres for det maksimale vanntrykk som vil kunne oppstå ved krenging etter skade i henhold til stabilitetskrav i § 21, med en utnyttelsesfaktor på 0,75 mot materialets flytegrense. Det skal kunne framlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon.
- Tilleggskrav for halvt nedsenkbare innretninger.
- Alle neddykkede skott rundt oppdriftsgivende volumer samt vanntette barrierer ved topp av søylene skal dimensjoneres for også å kunne motstå det vanntrykk som vil oppstå ved krengning i henhold til stabilitetskrav i § 22 nr. 1 a) og b). Det skal kunne fremlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon.
- Skott og barrierer nevnt i a) tillates dimensjonert med en utnyttelsesfaktor 0,95 mot materialets bruddgrense.
- Vanntette skott rundt oppdriftsgivende volum plassert over søyletoppen skal som minimum dimensjoneres i henhold til regelkrav for utvendige skott som blir utsatt for bølgeslag, gitt av MOU-klasseinstitusjon.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel X. Generelle krav til vanntette lukningsmidler
§ 32Krav om vanntette lukningsmidler
- Vanntette lukningsmidler skal arrangeres for alle åpninger eller gjennomføringer i vanntette skott for å opprettholde innretningens vanntette oppdeling.
- Adkomståpninger for personell gjennom vanntette skott skal lukkes med vanntette skyvedører utstyrt i henhold til krav i kapittel XII. Andre typer vanntette dører kan likevel benyttes dersom forutsetningene gitt i § 33 nr. 2 er oppfylt.
Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).§ 33Krav om fjernstengesystem
- Lukningsmidler som skal være av vanntett type i henhold til krav i § 18 nr. 3 bokstav a, § 21 nr. 1, § 22 nr. 2 og § 45, skal kunne fjernstenges fra et kontrollpanel, jf. § 37.
- Lukningsmidler kan likevel arrangeres uten fjernstengesystem dersom følgende forutsetninger er oppfylt:
- de står stengt og instruks om at de alltid skal holdes lukket når innretningen er i sjøen, står oppslått på hvert lukningsmiddel,
- de benyttes som adkomst til avlukkede rom som ikke er i bruk, og i områder ikke beregnet for vanlig ferdsel,
- kontrollsystemet ellers følger kravene i § 37 nr. 1 bokstav b, c og d, nr. 2 og nr. 3, og
- sentrallukkere for tersene er anordnet på lukningsmidler som tjener som atkomst eller nødutgang.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel XI. Fjernstengesystem og kontrollsystemer for vanntette lukningsmidler
§ 37Utstyr på og plassering av kontrollpanel og kontrollrom
- Kontrollpanelet for lukningsmidlene skal være utstyrt med:
- Fjernstengesystem med betjeningsvelger for stillingene: «normal operasjon» og «nødstenging» jf. § 38.
- Diagram som viser plassering av hvert lukningsmiddel.
- Lysindikator som angir om hvert enkelt lukningsmiddel er åpent eller lukket (indikator på stenge/tersemekanismen).
- Lydalarm som, innen 1 time, varsler at et lukningsmiddel, som skal være lukket, har blitt stående åpent.
- For lukningsmidler som har mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem, et alarmsystem som gir:– lav-nivå-alarm for hydraulikkoljetanken– lav-nivå-alarm for lagret energi (trykk) i akkumulatorene– lav-nivå-alarm for krafttilførsel (måles nærmest mulig drivkilden)
- Kontrollpanelet skal, sammen med ballastkontrollpanelet, være plassert i bemannet kontrollstasjon.
- Kontrollstasjonen skal være plassert over ugunstigste vannlinje ved krengevinkler spesifisert i § 30, samt være tilstrekkelig beskyttet mot vær og vind.
Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel XII. Tilleggskrav for vanntette skyvedører
Vanntette skyvedører skal i tillegg til krav gitt i kapitlene X og XI oppfylle følgende:
§ 41Generelle krav
- Det skal være mulig å stenge alle dørene mekanisk/hydraulisk og med håndpumpe ved krenging som spesifisert i § 30, når vann i tillegg strømmer gjennom åpningen og utøver et statisk trykk på 1 meter vannsøyle over terskelen på dørens senterlinje.
- Med innretningen i opprett stilling, skal det være mulig å lukke dørene lokalt ved hjelp av håndpumpe i løpet av 90 sekunder. En enkelt feil i fjernstengesystemet skal ikke hindre operasjon av dørene ved hjelp av håndpumpe.
- Lokal betjening av dørene skal foregå ved hjelp av én hendel. Dvs. samme hendel skal benyttes både ved «normal operasjon», ved «nødstenging» og ved bruk av håndpumpe.
- For å sikre mot feilbetjening av dørene mens innretningen ligger ved kai/på verksted e.l., må fjernstengesystemet kunne kobles ut manuelt og låses i denne stilling. De vanntette dørene blir da stående i åpen stilling. Ingen form for fjernstenging eller lokal operasjon av dørene skal da få dørene til å lukke før systemet på nytt er aktivert manuelt.
- Vanntette skyvedører kan også være branndører forutsatt at:
- dørene brannisoleres slik at de er likeverdige med de brannskottene de skal plasseres i
- det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet konstrueres slik at dørene ikke åpner seg under varmepåvirkning.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).Kapittel XIII. Vanntett lukking på oppjekkbare innretninger
Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).§ 45Tilleggskrav til vanntett lukking av åpninger på oppjekkbare innretninger
Dersom ventilatorer o.l. er plassert slik at de kan bli skadet eller revet løs som følge av sjøslag, løsnet utstyr eller løsnet dekkslast, og derved kunne gi fylling i rom som i stabilitetsberegningene antas å være oppdriftsgivende ved krengevinkler gitt av § 21, skal disse ha et vanntett lukningsmiddel plassert slik at det fortsatt vil være effektivt etter hendelsen.Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel XIV. Værtetthet
§ 46Værtett lukning av åpninger
- Åpninger til rom som i henhold til krav i § 18 nr. 3 b) skal være værtett lukket, skal utstyres med værtette lukningsmidler.
- Hvert lukningsmiddel skal være konstruert og hengslet slik at det enkelt kan stenges av en person. Det skal ved konstruksjonen tas hensyn til den krenging hvor det er aktuelt å stenge lukningsmidlet, jf. § 30.
- Værtette lukningsmidler skal konstrueres og styrkeberegnes i henhold til anerkjent standarder jf. § 2 nr. 2. Der lukningsmidlene tjener som atkomst eller nødutgang skal disse ha sentrallukkere for tersene.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).Kapittel XV. Operasjonsmanual, rutiner og instrukser
§ 49Stabilitetsinstruks og operasjonsmanual
- Det skal utarbeides skriftlig instruks om daglig oppfølging av stabiliteten i henhold til denne forskrift. Instruksen skal innarbeides i innretningens operasjonsmanual.
- Oppfølgingen av stabiliteten skal gjøres ved:
- beregning av lastetilstander og kontroll av resultatet mot KG-grensekurven
- oppfølging av lettskipsdata
- opprettholdelse av vanntett oppdeling
og, når aktuelt, egne rutiner for:- ballastering fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand og fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand, jf. § 17 og § 28
- spesielle operasjoner, jf. § 9 nr. 5
- opprettholdelse av vanntett oppdeling for oppjekkbare innretninger, jf. § 50, eller for boreskip, jf. § 51
- I operasjonsmanualen skal det også minst finnes følgende informasjon som er nødvendig for å kunne utføre oppfølgingen som nevnt ovenfor:
- kort orientering om hvilket regelverk innretningen er dokumentert etter og hva dette innebærer for driften av enheten
- KG-grensekurve med tilhørende begrensinger og forklaringer, jf. § 9, § 16 og § 28
- formular for beregning av daglige lastetilstander, jf. § 15 nr. 2
- data nødvendige for beregning av daglige lastetilstander, jf. § 15 og § 16
- eksempler på lastetilstander, jf. § 17
- lettskipsdata og formular for videre oppfølging av lettskipsdata, jf. § 8 nr. 2
- oversikt over vanntett oppdeling, som også viser hvilke vanntette lukningsmidler som til enhver tid skal stå lukket, og hvilke som skal fjernlukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand
- oversikt over de værtette lukningsmidlene, som også viser hvilke av lukningsmidlene som skal lukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).Kapittel XVI. Avsluttende bestemmelser
