Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.
§ 1-2Gebyrmessig erstatning for varsler
For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tjuedeler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes. Beløpet avrundes til nærmeste krone.Endret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1166 (i kraft 1 jan 1997), 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026). § 1-3Flere varsler
I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det. § 1-4Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat
Når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:- fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og
- skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager.
Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd:- for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen
- for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen
- for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen
- for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen
- for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen
- for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen
- for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen
I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold.
Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.Endret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), forskrift 16 des 2005 nr. 1522 (i kraft 1 jan 2006, men gjelder ikke for eksigible gjeldsbrev utstedt før 1 jan 2006), forskrifter 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen), 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025). § 1-5Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven
Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader.
§ 2-2Maksimalsatser for enkle saker
Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse.
§ 3-1Innledning
Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med § 3-2 til § 3-5. § 3-2Sikkerhetens form
Sikkerheten stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.Finanstilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009). Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler
§ 4-1Inkassators behandling av klientmidler
En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes «klientkonto». Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009). Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling
Kapittel 6. Ikrafttredelse.
Endret ved forskrifter 29 jan 2010 nr. 78 (tidligere kapittel 6), 21 juni 2019 nr. 780 (i kraft 1 juli 2019, tidligere kapittel 8).§ 6-1Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989.1. Inkassoforskriften ny § 1-4 gjelder bare ved inndriving av krav som forfaller etter 1. januar 1994.2. For inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, må sikkerhetstilleren før 1. januar 1994 deponere en erklæring hos Finanstilsynet der det uttrykkelig erklæres at sikkerheten fra 1. januar 1994 dekker det ansvar den skal dekke etter endringene i inkassoloven ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m m og i inkassoforskriften ved forskriften her.Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 29 jan 2010 nr. 78 (tidligere § 6-1), 21 juni 2019 nr. 780 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 8-1).