Datokode

FOR-1989-07-14-562

DokumentID

SF/forskrift/1989-07-14-562

Departement

Justis- og beredskapsdepartementet

Etat

Lovavdelingen, Sivilavdelingen

Publisert i

I 1989 699

I kraft fra

1989-10-01

Ikrafttredelse av siste endring

2026-01-01

Sist endret ved

forskrift/2025-12-19-2709 fra 2026-01-01

Gjelder for

Norge

Hjemmel

Siste rettelse

2013-10-23 (EØS-henvisningsfeltet oppdatert)

Korttittel

Inkassoforskriften

Tittel

Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

Annet om dokumentet

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. av 14. juli 1989 i medhold av lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 4, § 5, § 16 annet ledd, § 19, § 20 og § 23 annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Tilføyd hjemmel: Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF , forordning (EF) nr. 1430/2007 , forordning (EF) nr. 755/2008 , forordning (EF) nr. 279/2009 , forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012 ), vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF ) og vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU ).
Endret ved forskrifter 24 aug 1990 nr. 690, 4 des 1992 nr. 900, 19 nov 1993 nr. 1037, 20 des 1996 nr. 1166, 1 feb 2002 nr. 97 (som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180), 9 mai 2003 nr. 554, 16 des 2005 nr. 1522, 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151, 18 des 2009 nr. 1726, 29 jan 2010 nr. 78, 4 feb 2011 nr. 112, 7 des 2011 nr. 1205, 15 feb 2013 nr. 175, 20 des 2018 nr. 2050, 21 juni 2019 nr. 780 (i kraft 1 juli 2019), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020), 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026).
Rettelser: 23.10.2013 (EØS-henvisningsfeltet oppdatert).

RefID

forskrift/1989-07-14-562

Innhold

Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.

§ 1-1. Innledning

En fordringshaver som etter inkassoloven § 17 og § 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med § 1-2 til § 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader.

En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter § 1-2 til § 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Inkassosatsen er kr 750.

Endret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft 1 mars 2002), 20 des 2018 nr. 2050 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026).

§ 1-2. Gebyrmessig erstatning for varsler

For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.

For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.

For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tjuedeler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.

§ 1-4. Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

Når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:

fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og
skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager.

Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd:

for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen
for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold.

Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.

Endret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), forskrift 16 des 2005 nr. 1522 (i kraft 1 jan 2006, men gjelder ikke for eksigible gjeldsbrev utstedt før 1 jan 2006), forskrifter 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen), 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025).

Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.

§ 1-1. Innledning

§ 1-2. Gebyrmessig erstatning for varsler

§ 1-3. Flere varsler

§ 1-4. Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

§ 1-5. Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader.

§ 2-1. Innledning

§ 2-2. Maksimalsatser for enkle saker

§ 2-3. Maksimalsatser for tyngre saker

§ 2-4. Forhøyelse av maksimalsatsene i enkelte tilfeller

§ 2-5. Erstatning for faktiske kostnader

§ 2-6. Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse.

§ 3-1. Innledning

§ 3-2. Sikkerhetens form

§ 3-3. Hva sikkerheten dekker

§ 3-4. Sikkerhetens størrelse

§ 3-5. Nærmere krav til sikkerheten

Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler

§ 4-1. Inkassators behandling av klientmidler

§ 4-2. Renter av klientmidler

§ 4-3. Inkassovirksomhet i medhold av advokatbevilling

Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling

§ 5-1. Bevillingsgebyr

§ 5-2. Saksbehandlingsfrist

Kapittel 6. Ikrafttredelse.

§ 6-1. Ikrafttredelse