Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Formål
Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. § 2Lovens virkeområde
Det ytes erstatning etter denne loven for naturskade på fast eiendom og løsøre i Norge. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.Det ytes ikke erstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.Loven omfatter ikke skade som rammer avling på rot.Loven omfatter ikke stormskader på skog. Kongen kan i forskrift bestemme at slike skader likevel kan dekkes.Loven omfatter ikke petroleumsvirksomheten. § 3Kretsen av erstatningsberettigede
Eier av fast eiendom og løsøre har krav på erstatning etter denne loven.Tomtefestere og andre rettighetshavere kan også kreve erstatning dersom de kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder også i de tilfellene hvor skaden er skjedd på eiendom som nevnt i tredje ledd.Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap, foretak eller stiftelse mv. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har en fremtredende økonomisk interesse. Kapittel 2. Vilkår for og utmåling av erstatning
§ 4Erstatningsvilkår
Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt.Det kan også ytes hel eller delvis erstatning for skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det. § 5Grunnlag for erstatningsutmåling
Erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved nødvendige tiltak for å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet.Dersom gjenopprettingskostnaden er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse skaden har medført.Tapt løsøre erstattes med gjenanskaffelsesverdien på skadetidspunktet.Til grunn for kostnadsvurderingen legges prisforholdene på skadetidspunktet.Utgifter til sikringstiltak erstattes ikke med mindre annet følger av denne loven. Kapittel 3. Avgjørelsesmyndighet, krav til søknaden, saksbehandling m.m.
§ 12Innsending av søknad og søknadsfrist
Søknad om erstatning rettes til Landbruksdirektoratet på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Er søknadsfristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det.Endret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673). § 13Dokumentasjon og taksering
Skadelidte skal gjennom søknaden dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette skaden.Landbruksdirektoratet kan innhente takst når det anses nødvendig for å opplyse saken.Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknadens innhold og om taksering.Endret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673). Kapittel 4. Klage- og søksmålsadgang
§ 20Klage
Skadelidte kan klage over vedtak etter denne lov til Klagenemnda for naturskadesaker. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtak om erstatning er mottatt. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her.Krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 avgjøres av Landbruksdirektoratet. Avgjørelsen kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker.Kongen er klageinstans for avgjørelser Landbruksdirektoratet tar om partsinnsyn etter forvaltningsloven kapittel V i saker etter loven her. Det samme gjelder for avgjørelser Landbruksdirektoratet tar etter offentleglova, dersom innsynskravet knytter seg til en sak etter loven her.Endret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673). § 21Klagenemnda for naturskadesaker
Klagenemnda for naturskadesaker skal bestå av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klagenemnda oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klagenemnda skal bestå av to jurister og tre fagkyndige. Klagenemndas leder skal være jurist.Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Klagenemndas utøving av myndighet i enkeltsaker.Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om Klagenemndas sammensetning og organisering. Kapittel 5. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 23Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 24Overgangsbestemmelser
Naturskader som er meldt inn til lensmann, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver før lovens ikrafttredelse, oversendes Landbruksdirektoratet for videre behandling. Reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader legges til grunn for erstatningsvedtaket så langt de passer. Dersom rettskraftig lensmannsskjønn foreligger, legges dette til grunn for erstatningsvedtaket.Klagesaker som ikke er behandlet før lovens ikrafttredelse, behandles av Klagenemnda for naturskadesaker. Klagenemnda skal legge reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader til grunn for sitt vedtak så langt de passer.Endret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).