Kapittel 1. Definisjoner
§ 1-1Betalingssystemer
Med betalingssystem menes systemer for overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner. I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester.Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner.Som systemer for betalingstjenester regnes systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker eller andre som kan yte betalingstjenester etter finansforetaksloven § 2-3 første ledd når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets.Endret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125). § 1-2Verdipapiroppgjørssystemer
§ 1-3Andre definisjoner
Med deltaker menes avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, operatør for annet system og annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.Med avregningssentral menes foretak som foretar avregning.Med oppgjørsbank menes kontobank for deltakere i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.Med sentral motpart menes institusjon som trer inn som part eller på annen måte garanterer for at andre deltakere oppfyller sine forpliktelser.Med avregning menes omregning av ordrer mellom to eller flere deltakere til en samlet nettoforpliktelse eller nettofordring.Med oppgjør menes endelig overføring av penger eller finansielle instrumenter mellom deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer.Med oppdrag menes deltakers ordre om å overføre betalinger eller finansielle instrumenter til en annen deltaker i systemet.Med innledning av insolvensbehandling menes tidspunkt for åpning av gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 4 fjerde ledd, tidspunkt for åpning av konkurs etter konkursloven § 74 første ledd, eller tidspunkt for vedtak om offentlig administrasjon etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 21-11.Med betalingskort menes uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av penger.Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.Med samvirkende system menes to eller flere system der operatørene har gjort avtale med hverandre om utføring av oppdrag på tvers av systemene. En ordning som er innført mellom samvirkende systemer, utgjør ikke et system.Endret ved lover 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Kapittel 2. Interbanksystemer
§ 2-1Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at interbanksystemer organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer. § 2-2Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for etablering og drift av interbanksystemer her i riket.Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Norges Bank. § 2-3Konsesjon
Et interbanksystem kan ikke etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank.Norges Bank kan gjøre unntak fra kravet til tillatelse for systemer som har et så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten. Kapittel 3. Systemer for betalingstjenester
§ 3-1Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at systemer for betalingstjenester innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas. § 3-2Meldeplikt
Det skal uten unødig opphold gis melding til Finanstilsynet om etablering og drift av system for betalingstjenester.Meldingen skal inneholde opplysninger om:- avtalene mellom deltakende institusjoner om overføring eller uttak av betalingsmidler,
- avtalene om tilknytning av brukersteder,
- avtalene mellom systemer for betalingstjenester,
- bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon som skal benyttes ved betaling.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603). Kapittel 4. Rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler
§ 4-1Virkeområde
Bestemmelse i dette kapitlet gjelder for interbanksystemer med tillatelse etter § 2-3, Norges Bank, og for verdipapiroppgjørssystemer etter særskilt godkjenning av Finanstilsynet.Bestemmelsene i dette kapitlet kan etter særskilt godkjenning gis anvendelse for interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer som er etablert i annen EØS-stat. Godkjenning skal kun gis dersom systemets regler anses formålstjenlige. Godkjenning til interbanksystemer gis av Norges Bank. Godkjenning til verdipapiroppgjørssystemer gis av Finanstilsynet.Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare systemer med minst tre deltakere, i tillegg til operatør, eventuell oppgjørsbank, eventuell sentral motpart og eventuell avregningssentral, som har avtalt at norsk lovgivning skal anvendes for systemet i samsvar med § 4-3 og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med § 4-5.Bestemmelsene i §§ 4-2 første og tredje ledd og 4-4 gjelder også for norske deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i annen EØS-stat for systemet og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan eller EU-kommisjonen i samsvar med rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir. Det samme gjelder for norske deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, som har meldt inn deltakelsen til Norges Bank eller Finanstilsynet, og der deltakelsen er publisert på Norges Banks eller Finanstilsynets internettsider.Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019). Kapittel 5. Adgang til betalingssystemer
Kapittel 6. Øvrige bestemmelser
Endret ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), endret kapittelnummer fra 5.§ 6-1Tilgang til kredittinstitusjoners betalingskontotjenester
En kredittinstitusjon skal gi betalingsforetak adgang til sine betalingskontotjenester på objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige vilkår. Slik tilgang skal gis i den utstrekning som kreves for at betalingsforetaket uhindret og effektivt skal kunne tilby betalingstjenester.Dersom en kredittinstitusjon gir et betalingsforetak avslag på tilgang til institusjonens betalingskontotjenester etter første ledd, skal institusjonen melde fra til tilsynsmyndighetene og begrunne avslaget.Tilføyd ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125). § 6-2Forskrifter
Departementet kan fastsette nærmere regler om:- norske finansforetaks deltakelse i utenlandske betalingssystemer og verdipapiroppgjørssystemer,
- avregning, oppgjør og overføring av betalingsmidler til og fra utlandet,
- systemer for betalinger som ikke er knyttet til kundekonti i banker og finansieringsforetak,
- Dersom det oppstår tvist mellom betalingsmottakere og deres tilbydere av betalingstjenester om bestemmelser i forordning (EU) 2015/751, kan hver av partene kreve å få behandlet denne av kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet. I forskriften kan departementet fastsette nærmere bestemmelser om organets virksomhet, herunder bestemmelser om at utgifter til organets virksomhet skal utliknes på foretakene eller dekkes av partene. Så lenge tvisten er til behandling i organet, kan ingen av partene bringe tvisten inn for domstolene. En sak som er realitetsbehandlet av organet, kan bringes direkte inn for domstolene.
- utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her.
Endret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 5-1, 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), tidligere § 6-1, 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778). Kapittel 7. Ikrafttredelse. Overgangsregler. Endringer i andre lover