Lov om avgift på forestillinger m.v.

§ 1

For så vidt Stortinget vedtar at det skal svares avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v. kommer de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov til anvendelse.

§ 2

Ansvarlig for avgiften er den som arrangerer forestillingen eller framvisningen m.v.

Den som er ansvarlig for avgiften plikter å gi oppkrevingsmyndigheten og kontrollmyndigheten de opplysninger som disse myndigheter må ha for å kunne fastslå omfanget av avgiftsplikten.

§ 3

Vedkommende departement gir de nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften, herunder kontrollbestemmelser.

Departementet kan gi bestemmelser om plikt til å betale renter av avgift som ikke er betalt i rett tid.

Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 4

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter, såfremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse.

Den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning unnlater å betale avgift av avgiftspliktige inngangspenger, straffes som bestemt for underslag i straffeloven kapittel 27.

Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 5

Dersom den avgiftspliktige på straffbar måte har overtrådt bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, kan han av vedkommende departement pålegges å betale inntil det dobbelte av det avgiftsbeløp som er eller kunne ha vært unndratt statskassen. Hvis vedkommende tidligere er straffet for overtredelse av bestemmelser som nevnt i første punktum eller pålagt forhøyet avgift etter første punktum, kan avgiftsbeløpet økes inntil det firedobbelte.

Er det tvil om avgiftsbeløpets størrelse, fastsettes beløpet av departementet.

Ved anvendelsen av bestemmelsene i denne paragraf teller likt med den avgiftspliktiges egne handlinger de handlinger som er begått av hans medhjelpere, ektefelle og barn og som er straffbare eller ville ha vært straffbare hvis disse personlig hadde vært avgiftspliktige.

Når særlige grunner taler for det, kan departementet helt eller delvis frafalle krav på forhøyet avgift som er pålagt etter første ledd.

Bestemmelsene i §§ 2 og 3 gjelder tilsvarende for forhøyet avgift etter første ledd.

§ 6

Enhver som ved oppkreving og kontroll etter loven får kunnskap om drifts- eller forretningshemmeligheter eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent, skal bevare taushet om dette overfor uvedkommende. Han må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger i sin ervervsvirksomhet.

§ 7

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 1

§ 2