Generelle bestemmelser.
Art I
I denne overenskomst:- betyr ordene «territoriet til en (eller den annen) av de kontraherende parter»:
- når det gjelder Kongeriket Norge, Norge, og
- når det gjelder Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland (heretter kalt Det Forente Kongerike), England og Wales, Skottland og Nord-Irland samt territorier som overenskomsten i medhold av artikkel X er utvidet til å gjelde for.
- betyr ordet «dom» hvilken som helst avgjørelse av en domstol, uansett hvordan den er betegnet (dom, ordre o.l.) ved hvilken partenes rettigheter er fastlagt, og som ikke kan omgjøres av vedkommende domstol. Det omfatter dommer som er påanket eller som fremdeles kan påankes ved domstolene i landet til den opprinnelige domstol. Hvis det beløp som ifølge en dom skal betales i omkostninger og renter ikke er fastsatt i selve dommen, men i en særlig rettslig beslutning, skal en slik beslutning anses for å være en del av dommen for så vidt angår denne overenskomst.
- betyr ordene «opprinnelige domstol» i forhold til hvilken som helst dom, den domstol som har avsagt dommen, og ordene «den mottakende domstol» den domstol ved hvilken dommen søkes anerkjent, eller til hvilken det inngis søknad om registrering av en dom eller om godtakelse av dommen for fullbyrdelse.
- betyr ordet «domsdebitor» den person mot hvilken dommen er avsagt i den opprinnelige domstol, og omfatter, hvor det er nødvendig, hvilken som helst person mot hvilken en slik dom kan fullbyrdes ifølge loven i landet til den opprinnelige domstol. Ordet «domskreditor» betyr den person som dommen er avsagt til fordel for, og omfatter, hvor det er nødvendig, hvilken som helst annen person som har fått hjemmel til de rettigheter som dommen gjelder.
- omfatter ordet «anke» ethvert rettergangsskritt som tar sikte på å få dommen opphevet, endret eller satt tilside. Det omfatter også en begjæring om gjenopptakelse eller om stansning av fullbyrdelsen.
Art II
- Med de unntak som følger av bestemmelsene i denne artikkels punkt 2, skal nærværende overenskomst gjelde for dommer i sivile saker, og for dommer i straffesaker som gjelder betaling av en pengesum som erstatning eller oppreisning til en skadelidt, avsagt etter denne overenskomsts ikrafttreden av følgende domstoler:
- i Kongeriket Norge, Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene, og
- i Det Forente Kongerike, the House of Lords. For England og Wales, the Supreme Court of Judicature (Court of Appeal og High Court of Justice) og the Courts of Chancery i grevskapene Palatine of Lancaster og Durham; for Skottland, the Court of Session og the Sheriff Court; og for Nord-Irland, the Supreme Court of Judicature.
- Denne overenskomst kommer ikke til anvendelse på:
- dommer avsagt etter anke fra domstoler som ikke er nevnt i denne artikkel punkt 1.,
- dommer i familierettslige saker (innbefattet ekteskapssaker og saker vedrørende økonomiske forhold mellom ektefeller som sådanne),
- dommer avsagt i saker vedrørende inndriving av skatter eller avgifter av liknende natur eller av en bot eller annen straff.
- Denne overenskomst skal ikke være til hinder for anerkjennelse og fullbyrdelse i en kontraherende parts territorium, i samsvar med den nasjonale lovgivning som for tiden er i kraft i vedkommende land, av dommer avsagt av hvilken som helst domstol i den annen kontraherende parts territorium, som denne overenskomst ikke gjelder for, eller som er avsagt under omstendigheter hvor bestemmelsene i denne overenskomst ikke krever slik anerkjennelse eller fullbyrdelse.
- En kontraherende part skal ikke være forpliktet til å gi denne konvensjon anvendelse for dommer som gjelder erstatning for skade, uten hensyn til hvor denne er oppstått, såfremt den er av en slik art at den faller inn under en konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som en av de kontraherende parter også er tilsluttet.
Endret ved protokoll 13 okt 1971 (som tilføyde pkt. 4).Anerkjennelse av dommer.
Art III
- I denne overenskomst betyr anerkjennelse av en dom at dommen skal ha bindende virkning for så vidt angår den pådømte tvistegjenstand i enhver videre rettergang mellom de samme parter (domskreditor og domsdebitor).
- Dommer avsagt i en kontraherende parts territorium skal, med de unntak som følger av bestemmelsene i punkt 3. og 4. i denne artikkel, anerkjennes i den annens territorium, hvis det ikke kan fremsettes noen innsigelse mot dommen på ett av følgende grunnlag:
- Den opprinnelige domstols kompetanse i den sak det gjelder anerkjennes ikke etter bestemmelsene i artikkel IV.
- Domsdebitor som saksøkt ved sakens behandling for den opprinnelige domstol, har ikke (uansett om stevningen ble riktig forkynt for ham i samsvar med loven i landet til den opprinnelige domstol) mottatt underretning om saken med tilstrekkelig varsel for å sette ham i stand til å ta til motmele under denne, og uteble. I alle tilfelle hvor det er bevist at underretning om saken er blitt riktig forkynt for saksøkte i samsvar med artikkel 3, eller artikkel 4, avsnitt a), punkt 1 eller 2. i Overenskomst mellom Norge og Det Forente Kongerike angående den sivile rettergang av 30. januar 1931, skal det imidlertid anses godtgjort at saksøkte virkelig mottok underretning om saken.
- Dommen var, etter den mottakende domstols mening, oppnådd ved svik.
- Anerkjennelse av dommen ville være uforenlig med rettsordenen i landet til den mottakende domstol.
- Domsdebitor, som saksøkt ved sakens behandling for den opprinnelige domstol, var en person som ifølge alminnelige folkerettslige regler hadde krav på immunitet overfor søksmål ved domstolene i landet til den opprinnelige domstol, og ikke godtok vedkommende domstols kompetanse, eller hvis dommen søkes fullbyrdet overfor en person som ifølge alminnelige folkerettslige regler har krav på immunitet overfor rettergangsskritt ved den mottakende domstol.
- Hvor den mottakende domstol har brakt på det rene at dommen er påanket i landet til den opprinnelige domstol, eller at dette ikke er tilfelle, men ankefristen ikke er utløpt etter loven i landet til den opprinnelige domstol, kan den mottakende domstol, i den utstrekning dens lands lov gir adgang til det, anerkjenne dommen, eller nekte å anerkjenne dommen, eller utsette avgjørelsen med hensyn til anerkjennelsen av dommen, slik at domsdebitor får anledning til å fullføre eller påbegynne ankesak.
- Hvor den mottakende domstol har brakt på det rene at tvistegjenstanden under saken ved den opprinnelige domstol før dommens avsigelse ved denne domstol hadde vært gjenstand for dom ved en domstol som hadde kompetanse i saken, kan den mottakende domstol nekte å anerkjenne den dom som er avsagt av den opprinnelige domstol.
Fullbyrdelse av dommen.
Art V
Dommer avsagt i territoriet til en av de kontraherende parter skal tvangsfullbyrdes i den annen parts territorium på den måte som er bestemt i artiklene VI-VIII i nærværende overenskomst, forutsatt at følgende betingelser er oppfylt:- at dommen kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse, heri innbefattet avsetning, i landet til den opprinnelige domstol,
- at dommen går ut på betaling av en sum penger, enten som saksomkostninger eller på annen måte,
- at domsbeløpet ikke fullt ut er betalt,
- at det ikke foreligger noen slike hindringer for anerkjennelse som er nevnt i artikkel III, punkt 2. og 4.
Hvis den mottakende domstol har brakt på det rene at dommen er påanket i landet til den opprinnelige domstol, eller at dette ikke er tilfelle, men fristen for anke, hvis det er noen slik frist, ikke er utløpet etter loven i landet til den opprinnelige domstol, behøver den mottakende domstol ikke å fullbyrde dommen, men skal hvis det fremsettes begjæring om dette og domsdebitor ikke stiller sikkerhet, treffe slike midlertidige forføyninger som foreskrives av dens egen lov når det gjelder dommer avsagt av domstoler i dens eget land. Avsluttende bestemmelser.
Art IX
Vanskeligheter som måtte reise seg i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst skal løses ad diplomatisk veg. Art X
- Regjeringen for Det Forente Kongerike kan, ved underretning gitt ad diplomatisk veg, når som helst så lenge overenskomsten er i kraft i henhold til artikkel XI og forutsatt at det ved noteveksling er inngått en avtale om de punkter som er nevnt i avsnitt 2. i denne artikkel, utvide denne overenskomsts område til hvilket som helst territorium for hvis internasjonale forbindelse regjeringen for Det Forente Kongerike er ansvarlig.
- Før det gis underretning om utvidelse i henhold til foregående punkt, skal det ved noteveksling avtales mellom de kontraherende parter hvilke domstoler i vedkommende territorium skal være domstoler hvis dommer denne overenskomst skal gjelde for, og hvilke domstoler som søknaden om registrering av en dom skal sendes til.
- En utvidelse av overenskomsten i henhold til denne artikkel skal tre i kraft 3 måneder etter den dag da underretning er gitt som nevnt i punkt 1. i denne artikkel.
- Hver av de kontraherende parter kan når som helst etter at det er gått 3 år fra ikrafttreden av en utvidelse av denne overenskomst til territorier som nevnt i denne artikkels punkt (1), bringe en slik utvidelse til opphør med 6 måneders varsel om dette ad diplomatisk veg.
- Hvis overenskomsten bringes til opphør i henhold til artikkel XI, skal dette, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt av de kontraherende parter, ipso facto medføre at overenskomsten bringes til opphør i forhold til territorier som den er utvidet til å gjelde for i henhold til denne artikkels punkt 1.