Grunnloven (bokmål) – Grl.

A. Om statsformen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 1

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 2

Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Endret ved grunnlovsvedtak 21 juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956 kunngjort 23 nov 1956, 4 mai 1964 kunngjort 29 mai 1964, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 3

Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets lover innehas av kongen.

Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 4

Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 5

C. Om borgerrett og den lovgivende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 49

Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.

Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.

Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, 31 mars 2016 kunngjort ved res. 22 apr 2016 nr. 404, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

§ 50

Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.

I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller vilkårene foran, har stemmerett, fastsettes ved lov.

Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 2 juni 1821, grunnlovsvedtak 4 juli 1884, 30 apr 1898, 1 juli 1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 23 okt 1920 kunngjort 6 nov 1920, 11 mai 1928 kunngjort 29 mai 1928, 5 juni 1946 kunngjort 13 juni 1946, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 23 nov 1978 kunngjort 22 des 1978, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 765, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

D. Om den dømmende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 86

Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.

De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten.

Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de 5 etter embetsalder eldste, fast utnevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts justitiarius. Stortinget velger medlemmene og stedfortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet.

Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, trer ikke ut av retten selv om den tid han eller hun er valgt for, utløper før Riksrettens behandling av saken er tilendebrakt. Heller ikke en høyesterettsdommer som er medlem av Riksretten, trer ut av retten selv om han eller hun fratrer som medlem av Høyesterett.

De nærmere forskrifter om sammensetningen av Riksretten og saksbehandlingen fastsettes ved lov.

Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 25 feb 1911, 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 21 mai 2024 kunngjort ved res. 7 juni 2024 nr. 928.

E. Menneskerettigheter

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 92

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 93

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

F. Alminnelige bestemmelser

Overskriften tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 114

Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn eller kvinner, som taler landets språk, samt

enten er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere
eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe annet land
eller heretter oppholder seg i riket i ti år
eller blir naturalisert av Stortinget.

Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.

Endret ved grunnlovsvedtak 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 10 juni 1952 kunngjort 28 juni 1952, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628 (tidligere § 92)., vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

Endringshistorikk

34 endringer siden 2001

Kunngjøring av Stortingets vedtak 21. mai 2024 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 7. juni 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0550
Ikrafttredelse:: 2024-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 15. mai 2023 om endring i Grunnloven

Kunngjort:: 26. mai 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0516
Ikrafttredelse:: 2023-05-15
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 12. januar 2023 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 27. januar 2023
Ikrafttredelse:: 2023-01-12
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 1. juni 2022 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 23. juni 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-0915
Ikrafttredelse:: 2022-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0797
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0796
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0795
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0794
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 7. januar 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 31. januar 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0113
Ikrafttredelse:: 2020-01-07
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 8. mai 2018 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 1. juni 2018
Kunngjøringsnummer:: 2018-0454
Ikrafttredelse:: 2018-05-08
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 10. juni 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0528
Ikrafttredelse:: 2016-05-24
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 22. april 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0333
Ikrafttredelse:: 2016-03-31
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 12. juni 2015
Kunngjøringsnummer:: 2015-0501
Ikrafttredelse:: 2015-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av redigert versjon av Grunnloven kap. E og F

Kunngjort:: 20. juni 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0524
Ikrafttredelse:: 2014-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 14. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0395
Ikrafttredelse:: 2014-05-13
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnlovens språk

Kunngjort:: 9. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0382
Ikrafttredelse:: 2014-05-06
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnloven – kirkeforliket

Kunngjort:: 15. juni 2012
Kunngjøringsnummer:: 2012-0417
Ikrafttredelse:: 2012-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endring av Grunnloven § 106

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0491
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 100

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0490
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 61

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0489
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

A. Om statsformen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 1

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 2

Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 3

Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 4

Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 5

C. Om borgerrett og den lovgivende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 49

Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.

Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.

§ 50

Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.

I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller vilkårene foran, har stemmerett, fastsettes ved lov.

D. Om den dømmende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 86

De nærmere forskrifter om sammensetningen av Riksretten og saksbehandlingen fastsettes ved lov.

E. Menneskerettigheter

§ 92

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 93

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

F. Alminnelige bestemmelser

Overskriften tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 114

Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn eller kvinner, som taler landets språk, samt

enten er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere
eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe annet land
eller heretter oppholder seg i riket i ti år
eller blir naturalisert av Stortinget.

Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.

Grunnloven (bokmål) – Grl.

A. Om statsformen

§ 1

§ 2

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen

§ 3

§ 4

§ 5

C. Om borgerrett og den lovgivende makt

§ 49

§ 50

D. Om den dømmende makt

§ 86

E. Menneskerettigheter

§ 92

§ 93

F. Alminnelige bestemmelser

§ 114

Endringshistorikk

A. Om statsformen

§ 1

§ 2

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen

§ 3

§ 4

§ 5

C. Om borgerrett og den lovgivende makt

§ 49

§ 50

D. Om den dømmende makt

§ 86

E. Menneskerettigheter

§ 92

§ 93

F. Alminnelige bestemmelser

§ 114

§ 6

§ 7

§ 8

§ 9

§ 10

§ 11

§ 12

§ 13

§ 14

§ 15

§ 16

§ 17

§ 18

§ 19

§ 20

§ 21

§ 22

§ 23

§ 24

§ 25

§ 26

§ 27

§ 28

§ 29

§ 30

§ 31

§ 32

§ 33

§ 34

§ 35

§ 36

§ 37

§ 38

§ 39

§ 40

§ 41

§ 42

§ 43

§ 44

§ 45

§ 46

§ 47

§ 48

§ 51