Hva avtaleloven (avtl.) sier — enkelt forklart

Kort sammendrag

Avtaleloven (avtl.) er grunnloven for private avtaler i Norge. Den forklarer hvordan tilbud og aksept virker (§§ 1–9), reglene for når noen kan handle på vegne av andre (fullmakt, §§ 10–27), og når viljeserklæringer kan være ugyldige — for eksempel ved tvang, svik eller urimelig utnyttelse (§§ 28–38). I 2014 fikk loven et eget kapittel for forbrukeravtaler (§§ 38a–38c), og det er senere kommet oppdateringer som styrker forbrukerens rettigheter og tilsynet med næringsdrivende.

Hva er nytt eller viktig å merke seg nå?

• Kapittel om forbrukeravtaler (tilføyd 2014) krever klar, forhåndsinformasjon fra næringsdrivende før avtaleinngåelse (§ 38b).
• Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn og kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på informasjonsplikten (§ 38c). Dette trådte i kraft 1. oktober 2023.
• En nyere merknad i lovteksten viser at § 27 (tilbakekallelse av prokura/registrering) endres ved en lov som trer i kraft 1. januar 2026 — følg med hvis du driver foretak.

Hvem gjelder dette?

• Alle som inngår avtaler: private personer og bedrifter (avtaleregler §§ 1–9).